Mot stjernene

Romfarten har gitt oss nye viten om stjernene og vår egen jord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om et par måneder er det 50 år siden verden fikk alvorlige skjelvetokter. Den 4. oktober 1957 skjøt sovjetrusserne opp Sputnik. Romferden kom som et sjokk på de fleste, men verdens språk fikk et nytt ord. Fra Kreml kom erklæringen om at satellitten var «et kolossalt bidrag til verdens vitenskapelige og kulturelle frambringelser». Amerikanerne nedtonet betydningen. Men det ga støtet til reformer i amerikansk skole. Verdens rikeste og mest moderne stat skulle vise at den også kunne dyrke fram en kompetanse som skulle gjøre USA til en verdig konkurrent i rommet.

Resten er historie. Et halvt århundre med romfart og vitenskap fra plattformer i verdensrommet har endret menneskenes syn på universet, dets begynnelse og slutt. Vitenskapen har gitt innsikter i hva som skaper forutsetninger for liv, men også hva som truer vår eksistens. 150 romskip har besøkt våre nærmeste naboer i rommet, mens minst fire av dem har forlatt vårt solsystem med melding fra oss til eventuelle intelligente vesener ute i de andre solsystemene. Slik virkeliggjør forskerne bokstavelig den gamle drøm om å gripe etter stjernene.

Konkurransen mellom de to supermaktene handlet de første 15 åra mest om månen. Sovjetunionen var først med det meste, helt til amerikanerne sendte Apollo i juli 1969. I løpet av de neste tre år vandret 12 amerikanske menn rundt på månens overflate, og tok med seg 400 kilo med stein tilbake. Hvor mye det kom ut av det, er usikkert, for 40 kilo av dem er fortsatt uberørt av forskerhånd. Men sannsynligvis trengtes det ikke så mye stein for å fastslå hva som befant seg i månen.

Vi som opplevde Neil Armstrongs frase da han steg ut av romskipet på månen, «Et kort steg for et menneske, et langt steg for menneskeheten», trodde nok at det i 2007 skulle være mulig for oss alle å følge etter. Men romforskerne ble raskt lei av månen. I stedet har både russere, amerikanere og en lang rekke andre nasjoner rettet romskipenes kurs mot de andre planetene og mot kjernen i det hele, sola, for å utforske dens enorme energi og dens stabilitet og dens vibrasjoner. Om noen år lander trolig et menneske på Mars.

Men kanskje mest interessant er romforskningens utforskning av jorda selv. Fra rommet kan jorda sammenliknes med søsterplanetene, forskerne kan studere de store havstrømmene, breers og skogers vekst og fall, skyene, ozonhullet som truer vår eksistens, tsunamier, grunnvannet under ørkener og jordskjelv. Takket være satellitter har vi fått bedre kart og bedre navigasjonsutstyr, bedre radioforbindelser og TV- og telefonkommunikasjon. I tillegg kommer hverdagsforbedringer som berører det meste av våre forbruksvarer, fra borrelås til isolasjon og elektronikk.

Fra erobringen av verdenshavene og de oversjøiske verdensdeler til 1957 gikk det fem hundre år, fra 1957 til i dag er det gått 50. Men oppdagelsene som Sputnik innledet er minst like fascinerende som Columbus’ og Magellans.