Mot til å styre

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I Oslo-gryta er det lett å komme til lege, hvis vi ser bort fra i psykiatrien. Synes Oslo-folk ventetida hos leger med kommunal avtale er for lang og de er villige til å betale litt ekstra, kan de oppsøke et av de mange private legesentra som tilbyr alle medisinske spesialiteter til nær sagt alle ukas og døgnets tider. Pasienter som ikke vil vente på plass ved offentlige sykehus, kan få utført operasjoner ved private klinikker. Og blir de alvorlig syke, møter de riktignok travle leger ved de offentlige sykehusene, men det er mange av dem.
  • Ganske annerledes er situasjonen i Nord-Norge og i andre utkantdistrikter. I nord mangler det 300 kommune- og sykehusleger. I primærhelsetjenesten i Finnmark står hver femte lege- stilling tom, og like mange er besatt av vikarer som kommer og går. Mange av legene er utenlandske, enkelte finnmarkskommuner har i dag ikke én norsk lege.
  • Leger på kortvarig oppdrag og med små norskkunnskaper gjør en dårligere jobb enn om de kjenner lokalsamfunnet og kommuniserer godt med pasientene. Situasjonen i primærhelsetjenesten i Nord-Norge fører derfor også til unødig press på spesialisthelsetjenesten. Usikre leger sender for mange pasienter videre i systemet.
  • Med ulike reguleringer og intensiver har staten prøvd å få flere leger til å ta jobb i utkantdistriktene, men med dårlig resultat. De fire siste åra er det blitt 1200 flere legeårsverk på landsbasis, men i Nord-Norge er legedekningen som den var. Nå har denne landsdelens tolv sykehusdirektører bedt om at det ikke opprettes nye legestillinger før alle de ledige stillingene i landet er besatt.
  • Vi tror dette er et fornuftig forslag, som kan gjennomføres innenfor den nye ordningen for nasjonal legefordeling Stortinget nylig har vedtatt. Ordningen gir helseministeren fullmakt til å fastsette årlige rammer for nye legestillinger. En stillingsstopp vil presse flere leger til å søke de ledige stillingene i utkantdistriktene. Her trenger vi denne yrkesgruppen som samfunnet har gitt en lang og dyr utdanning. Det gjelder å ha mot til å styre.