Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Motsetter seg ikke USA-ledet styrke i Irak

EU viser forståelse for de amerikanske planene om en flernasjonal styrke i Irak, selv om det mangler FN-mandat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi ser overhodet ikke på dette som et splittende tema, sa den greske utenriksministeren George Papandreou etter uformelle samtaler med de 15 EU-landene på den greske øya Kastellorizon i dag.

Polens utenriksminister Wlodzimierz Cimoszewicz bekreftet på EU-møtet samme dag at de ti landene som går sammen om stabiliseringsstyrken, håper å ha den på plass i løpet av mai.

- Ideen er at alle landene skal være klare til å involvere seg i Irak innen utgangen av denne måneden, sa Cimoszewicz til journalister under EUs utenriksministermøte i Hellas.

Fredag opplyste en amerikansk tjenestemann i Washington at Irak vil bli delt inn i tre stabiliseringssoner ledet av USA, Storbritannia og Polen, som skal patruljeres av styrker fra minst ti land, og som skal stå under kommando av den amerikanske generalen Tommy Franks.

FN holdes utenfor

En annen kilde opplyste at USA og dets allierte ikke kommer til å forsøke å få et FN-mandat for styrken.

- Tanken er at koalisjonen av de villige vil skape styrken på bilateral basis. Det vil ekskludere en FN-støttet styrke, sier kilden, som ønsker å være anonym.

Ifølge kilden er det enighet i Washington om at FNs rolle skal være begrenset til «det FN kan best», humanitære oppgaver, flyktninghjelp og gjenoppbygging. Et utkast til FN-resolusjon om FNs rolle i Irak skal være laget.

Dersom noen av landene mener de trenger NATOs godkjennelse for å delta i stabiliseringsstyrken, vil spørsmålet bli tatt opp i NATOs forsvarsplanleggings-komité, hvor Frankrike ikke er med.

På spørsmål om Frankrike, Tyskland og Russland ikke er blitt invitert med på grunn av sin motstand mot krigen, svarer kilden: «Det er én oppfatning. En annen forklaring er at de ikke tilbød noen ting».

Dilemma for EU

Et av dilemmaene for EU er at seks nåværende og framtidige EU-land er blant dem som har tilbudt seg å delta i styrken selv om den ikke har FN-mandat.

Foruten Storbritannia og Polen gjelder det Spania, Italia, Danmark og Nederland. Også Ukraina, Bulgaria og Albania vil delta. Men ingen arabiske land har tilbudt seg å delta.

Møtet i Hellas skulle ha lagt grunnlaget for et sterkere og mer forent Europa etter splittelsen over Irak-krigen, men slike ambisjoner ble svekket av at noen EU-land vil delta i den amerikansk-ledede styrken i Irak uten FN-mandat.

Men EU-landene kunne likevel enes om at styrken ideelt sett burde vært godkjent av FN.

I en uttalelse som ble vedtatt av utenriksministrene heter det at de allikevel innser at de har et ansvar for stabilitet og gjenoppbygging i Irak.

Det gjelder ikke bare på det økonomiske og sikkerhetsmessige planet, men også det politiske, siden de europeiske landene har god erfaring fra det siste tiåret med i å etablere demokratiske systemer i Øst-Europa.

Heller ikke Sveriges utenriksminister Anna Lindh ville kritisere opprettelsen av stabiliseringsstyrken siden den lovløse situasjonen som hersker i Irak krever akutte tiltak.

Informert på forhånd

Både den tyske og den franske utenriksministeren sa på møtet at de var blitt informert på forhånd om de amerikanske planene om en stabiliseringsstyrke.

Den franske utenriksministeren Dominique de Villepin la til at Frankrike, som var imot Irak-krigen, står fast på sin posisjon og mener at FN skal ha et hovedansvar i Irak.

En talsmann for den britiske utenriksministeren Jack Straw sa at det ennå ikke er tatt noen endelig beslutning om at en flernasjonal styrke skal utplasseres i Irak. Men Portugals utenriksminister Antonio Martins da Cruz sa at landene som er involvert, skal møtes igjen i London neste uke for å drøfte planene.

(NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media