GLOBAL TRUSSEL: E. coli (tarmbakterier) er blant de bakteriene som skaper størst problemer når de blir motstandsdyktige mot antibiotika. Nå frykter eksperter at vi kan tape kampen mot de motstandsdyktige bakteriene. Arkivfoto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet
GLOBAL TRUSSEL: E. coli (tarmbakterier) er blant de bakteriene som skaper størst problemer når de blir motstandsdyktige mot antibiotika. Nå frykter eksperter at vi kan tape kampen mot de motstandsdyktige bakteriene. Arkivfoto: OLE C. H. THOMASSEN/DagbladetVis mer

Motstandsdyktige bakterier «kryper innpå oss», advarer forskningsgeneral

Kritisk fase i kampen mot bakteriene som antibiotika ikke biter på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bakterier som motstår så godt som alle typer antibiotika, er i ferd med å komme ut av kontroll.

Nå roper medisinske eksperter og forskere et kraftig varsko om hva som vil skje hvis det ikke utvikles nye slagkraftige våpen mot de  såkalt resistente bakteriene.

- Kryper innpå - Dette skjer nå, det har pågått det siste tiåret, og det vil fortsette. Vi vil se mer sviktende behandling, lengre sykehusopphold, pasienter som blir sykere, og får komplikasjoner og dør. Det kryper innpå oss.

Slik er den dystre beskrivelsen til professor Jeremy Farrar, den nye lederen av Storbritannias største ideelle medisinske forskningsfond, Wellcome Trust, i et intervju med BBC.

Han er på linje med en annen ledende skikkelse på område, regjeringens helserådgiver for England Dame Sally Davies, som ifjor kalte dette for en «tikkende bombe» i et BBC-intervju.

Farrar mener verden nå står foran et vendepunkt, og at situasjonen kan komme ut av kontroll hvis det ikke gjøres en rekke tiltak.

Overforbruk Ikke minst mener Farrar at det må forskes mer på antibiotika. Han sier at det nå bare er fire farmasøytiske selskaper som jobber med antibiotika, mot 18 for 20 år siden.

Dessuten vil han ha en langt mer restriktiv bruk av antibiotika.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Flere steder i verden kan antibiotika kjøpes over disk, veldig billig, og det har skapt et veldig overforbruk, sier Farrar, som tror at motstandsdyktige bakterier om ikke lenge kan bli et problem som folk flest også i den rike, vestlige verden får direkte erfaringer med, og ikke bare noe som først og fremst berører folk langt borte.

Kritisk fase Farrar får støtte av Arnfinn Sundsfjord, seksjonsoverlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og professor ved Universitetet i Tromsø.

- Det er en kritisk fase de neste få årene, fordi vi har ingen opplagte nye antibiotika, sier Sundsfjord.

Han mener at det offentlige må ta ansvar, og at det må inngås partnerskap mellom farmasøytisk industri og akademia finansiert av statlige forskningsmidler.

Hvis ikke frykter han at vi kan miste kontrollen med de antibiotikaresistente bakteriene, slik det allerede har skjedd i enkelte land på det indiske subkontinent og i Sør-Europa.

Dødsfall i Norge - Det finnes bakterier i dag som vi rett og slett ikke har effektive antibiotika mot, sier Sundsfjord, som inntil i fjor var leder av Helsedirektoratets Arbeidsgruppe for antibiotikaspørsmål.

- Hva kan man gjøre da?

ADVARER: Jeremy Farrar, sjefen for Wellcome Trust, advarer mot trusselen fra motstandsdyktige bakterier. Foto: The Wellcome Trust
ADVARER: Jeremy Farrar, sjefen for Wellcome Trust, advarer mot trusselen fra motstandsdyktige bakterier. Foto: The Wellcome Trust Vis mer

- I de tilfellene vi har identifisert i Norge, har det alltid vært ett eller to antibiotika som har virket, sier Sundsfjord.

I noen tilfeller har likevel pasienten dødd, fordi det har tatt for lang tid å finne fram til riktig antibiotika.

- I løpet av de 48 timene det kan ta å finne effektive antibiotika, har det blitt så kritisk at det har blitt for sent, forteller Sundsfjord.

Han forteller at dette ble rapportert i 2006 etter et utbrudd av resistente bakterier ved Universitetssykehuset i Stavanger.

Truer svake pasienter Det er først og fremst ved sykehusene at resistente bakterier er et problem. Ifølge Sundsfjord er tarmbakter, e. coli, det store problemet når det gjelder antibiotikaresistens.

- De har egenskaper som gjør at de kan vokse og trives i veldig ulike miljøer, i dyr og mennesker, de kan overleve utenfor kroppen, og de kan smitte via vann og mat, sier Sundsfjord.

De mest utsatte pasientgruppene er de som har nedsatt immunforsvar, for eksempel etter kreftbehandling og organtransplantasjoner, og nyfødte og eldre, fysisk svekkede pasienter.

KRITISK FASE: - Det er en kritisk fase de neste få årene, fordi vi har ingen opplagte nye antibiotika, sier seksjonsoverlege Arnfinn Sundsfjord ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Foto: Bjørn-Kåre Iversen, Universitetet i Tromsø
KRITISK FASE: - Det er en kritisk fase de neste få årene, fordi vi har ingen opplagte nye antibiotika, sier seksjonsoverlege Arnfinn Sundsfjord ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Foto: Bjørn-Kåre Iversen, Universitetet i Tromsø Vis mer