Møtt av vemod

Franskmennene sørger dypt over forfatterinnen Françoise Sagans bortgang. Hun var en legende, med et vilt liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): -  Dukket opp i 1954, med ei tynn bok, «Vel møtt vemod», som ble en verdensskandale. Hennes bortgang, etter et behagelig og ufullendt liv og verk, ble bare en skandale i seg selv.

Slik skrev Françoise Sagan sin egen nekrolog, i 1988.

Nå har hun forlatt livet, i en alder av 69 år. I går skrev franske medier side opp og side ned om «det sjarmerende lille uhyret», som François Mauriac kalte henne. Ukemagasinet l'Express trykket en spesialutgave med «Au revoir Sagan» på coveret. Libération nøyde seg med én tittel: «Vemod».

SELV VAR SAGAN

aldri vemodig. Hun kunne ikke leve halvveis. Hennes liv var som en syklon. At hun skulle dø ruinert, på et landsens sykehus i Normandie, etter å ha, som franskmennene sier, «brent livet i begge ender», var for så vidt en passende slutt. Sagan ble av amerikanske medier framstilt som James Deans galliske motstykke, med samme lidenskap for raske sportsbiler og whisky. Og svært glad i penger, som hun forbrukte store mengder av, for mye. Françoise Sagan beholdt alltid, ifølge litteraturkritikeren Josyane Savigneau, «det forbausede, skarpe barneblikket, som spiste opp hele ansiktet hennes, og en måte å brenne livet på, en avsky for å spare seg selv». «Adjø Sagan, vel møtt vemod,» skrev avisene i går.

FRANÇOISE SAGAN

skrev sin verdensberømte debutroman bare 18 år gammel, etter å ha blitt utvist fra den katolske skolen hun gikk på. For «Vel møtt vemod» fikk hun 65 000 kroner av forleggeren, en formue den gangen. «Bruk alt,» sa faren. Sagan lot seg ikke be to ganger. Hun likte seg best i fjerdegir, i Jaguar, Mercedes, Aston Martin og Maserati, oftest barbeint og noen ganger uten hender på rattet. Hun likte at alt gikk fort rundt, også spillebordet. Hun elsket å spille, og hadde ofte flaks. Jo flere penger, jo bedre. De ble kastet rett ut av vinduet. Og vinduene hos Sagan sto på vidt gap. Sigaretter, og seinere diverse stoff, var til for å røykes, og alkohol for å drikkes. Mange venner hang med på dette racet, også Sartre på slutten av hans liv. François Mitterrand brukte henne som en slags spion i forbindelse med en oljekontrakt i Kasakhstan. Det ende med en stor skattesmell, som skulle komme til å ruinere henne.

MEN DET HUN VIL BLI

husket for, er sitt verk. Nesten 50 romaner og skuespill. Oversatt til 20 språk og solgt i millioner av eksemplarer. Selv anså hun dem som de eneste kronologiske «vardene» i livet sitt. Selv om hun aldri ble ansett som en av de helt store, var hun et sjeldent litterært fenomen, som skrev bøkene på et par uker med to fingrer på skrivemaskinen. Mauriac sa hun var for talentfull. Hun traff i hvert fall sitt publikum, også i Norge.