ARVTAKEREN: Mandla Mandela - som her holder bestefarens hånd under den sørafrikanske valgkampen i 2009 - lover å sikre at familien tar arven videre. Nelson Mandela minnet alltid sine nærmeste om at familiens jobb er å tjene folket, forteller Mandla til Dagbladet. Foto: Siphiwe Sibeko / Reuters / NTB Scanpix
ARVTAKEREN: Mandla Mandela - som her holder bestefarens hånd under den sørafrikanske valgkampen i 2009 - lover å sikre at familien tar arven videre. Nelson Mandela minnet alltid sine nærmeste om at familiens jobb er å tjene folket, forteller Mandla til Dagbladet. Foto: Siphiwe Sibeko / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Møtte bestefar for første gang i et fengsel

Intervju med Nelson Mandelas barnebarn - eksklusivt i Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CAPE TOWN (Dagbladet): En hel verden er i sorg etter bortgangen til det sørafrikanske ikonet Nelson Mandela (1918-2013).

For noen er sorgen og minnene sterkere enn for andre.
 
- Jeg var ikke en gang født da bestefar ble satt i fengsel, sier Mandla Mandela (39) i dette intervjuet med Dagbladet.

Forbildet bestefar Nelson Mandela etterlater seg kona Graca Machel, seks barn og 17 barnebarn.

Mandla Mandela er ett av de 17 barnebarna. Dagbladet møtte 39-åringen - som er medlem av det sørafrikanske parlamentet - i januar i år. Da var Nelson Mandela nettopp kommet hjem etter å ha tilbrakt flere uker på sykehus.

Men denne gangen klarte ikke den aldrende kroppen mer.

I én time fortalte Mandla oss om sin egen bestefar, om Mandela-familiens blytunge periode i de 27 fengselsåra, om helseproblemene, om barndomsminnene han knytter til bestefaren - og om Nelson Mandelas rolle som forbilde.

Forbilde både for den sørafrikanske nasjonen, og ikke minst for sin egen familie.

Det første møtet Da Mandla kom til verden i 1974, hadde farfaren sittet fengslet i 12 år.

Gutten skulle altså bli ni år før de to møttes for første gang. Da var bestefaren overført til Pollsmoor-fengselet i Cape Town, og Mandla dro på besøk sammen med Nelsons daværende kone Winnie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da vi kom til Pollsmoor, og jeg så størrelsen på bygningen - og sprinklene foran vinduene - sank det virkelig inn at min bestefar satt i fengsel. Jeg ble veldig reservert, husker jeg. Så satte vi oss i et venterom, sier Mandla.

- Da hørte jeg noen som nærmet seg. Stemmen snakket med de fengselsansatte: «Hvordan er det med deg, vokter? Godt å se deg, vokter!» Stemmen hørtes bedre og bedre, helt til den store, gigantiske figuren til min bestefar sto i døråpningen. Det var første gang jeg så ham i levende live.

- Jeg er bestefaren din Han fortsetter historien:

- Winnie reiste seg øyeblikkelig. De klemte hverandre og snakket. Helt til bestefaren min snudde seg mot meg, og sa: «Du må være barnebarnet mitt.» Jeg var selv veldig avmålt, og prøvde fortsatt å forstå hvorfor vi var der. Jeg spurte ham:

- Hvem er du?

- Jeg er bestefaren din, svarte han.

Husker Nobelprisen Dagbladets møte med Mandla Mandela fant sted i Cape Towns havneområde V&A Waterfront. 50 meter unna der vi satt, står statuene av fire sørafrikanske strateger:

Albert Luthuli, Desmond Tutu, Frederik W. de Klerk og Nelson Mandela.

De har alle mottatt Nobels Fredspris. For de to sistnevntes del skjedde det i 1993. Prisen fikk de overrakt sammen i Oslo. Mandla Mandela husker øyeblikket godt.

- Da min bestefars navn ble lest opp som vinner av Nobels Fredspris i 1993, ble vi veldig ydmyke som familie.

- Flere ofret mer enn ham De så på tildelingen som en global anerkjennelse av familieoverhodet.

- Han hadde en bakgrunn som en som var fengslet av politiske grunner, men med dette ble han behandlet på linje med vårt lands sittende president. Det sa til oss at folk i det internasjonale samfunn anerkjente hans arbeid, og det han hadde oppnådd.

- Var det sånn han så på det selv også?

- Min bestefar har alltid ment at den prisen ikke bare var til ham selv personlig, men til det fellesskapet han hadde jobbet sammen med. Han hørte alltid til et kollektiv, det var sånn hans lederstil var.

Mandla forteller at bestefaren var svært opptatt av at han ikke gikk veien mot frihet alene.

- Det var en reise sammen med mange borgere i dette landet, og flere av dem ofret mer enn han gjorde: Noen av dem måtte bøte med livet. De døde for vår frihetskamp.

Nå venter utfordringer Mandla er medlem av det sørafrikanske parlamentet - en rolle han tok etter først å ha spurt bestefaren om det var klokt.

- Husk ansvaret vår familie har. Vi skal tjene folket, svarte Nelson Mandela da.

- Vi må sikre at vi fortsetter hans arbeid, og sikrer våre forpliktelser overfor folket, sier Mandla Mandela.

SØRGER NÅ: Dagbladet møtte Mandla Mandela i januar. Her står han ved siden av bestefarens statue i Cape Town.  Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
SØRGER NÅ: Dagbladet møtte Mandla Mandela i januar. Her står han ved siden av bestefarens statue i Cape Town. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer

Politisk er det knyttet enorm spenning til hvordan Sør-Afrika vil utvikle seg nå som nasjonens mest robuste grunnpilar er borte.

Mandla legger ikke skjul på at det er massive oppgaver å ta tak i.

- 60 prosent av den sørafrikanske befolkningen bor på landsbygda, hvor utfordringene er kolossale. Vi må dreie oppmerksomheten fra urbane strøk til distriktene. Der er fattigdommen størst, folk lever uten vann, uten gode sanitærforhold, uten veier, uten helse- og utdanningsfasiliteter. Det er en alvorlig utfordring.

Så løslatelsen på tv Nelson Mandela ble selv president i Sør-Afrika i 1994. Dette markerte også avskaffelsen av apartheid, fire år etter at han slapp ut av fangenskap.

Mandla Mandela husker løslatelsen slik:

- Jeg gikk på kostskole i Swaziland i 1990. Kort tid i forveien hadde jeg besøkt bestefar i Victor Verster-fengselet. Jeg var der i to dager, men det var ingenting da som tydet på at han skulle bli løslatt, forteller Mandla.

- Den februardagen i 1990 begynte plutselig veldig mange å benke seg foran tv-skjermene på skolen min. Noen fortalte meg at bestefaren min var i ferd med å bli sluppet fri, men det nektet jeg på. «Den dagen får vi ikke oppleve», sa jeg.

Men det kom flere og flere for å se på.

- De ropte på meg igjen, at jeg måtte se, fordi han kunne komme ut av fengselet når som helst. Og akkurat i det øyeblikket jeg kom inn i tv-rommet, fikk vi se ham på distanse, mens han gikk mot fengselsporten. Til slutt kom han ut som en fri mann, og holdt sin knyttede neve i været.

Utdanning som våpen Det var et monumentalt øyeblikk. Og et veldig følelsesladd for familien Mandela.

- Jeg forlot skolen tvert, jeg haiket helt til Johannesburg, hvor bestefar og resten av familien samlet seg. Der var jeg i tre dager. Den siste av dem spurte han hvorfor jeg ikke var på skolen. Jeg sa at jeg ville være hjemme med ham, minnes Mandla.

- Men da sendte han meg rett tilbake til Swaziland og skolen, med en streng tone.

For på dette området var Nelson Mandela en streng farfar:

- Av alle bestefars kjente sitater, er det ett som skiller seg ut for meg: «Utdanning er et våpen du kan benytte for å endre verden», sier Mandla Mandela, og lover:

- Det vil jeg alltid holde fast ved.