Motvind for Høyre?

Velgerne blåser Jan Petersens vei i sommer. Mange kan likevel fort snu om Høyre møter motvind. Klarer Høyre å seile til valgseier på stabile politiske værforhold?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Desperat Ap fusker med tall

Høyre håper «skatt og skole», i betydningen lavere skatter og avgifter og større bevilgninger til skolesektoren, skal bære partiet lukt inn i regjeringskontorene etter valget. Velgernes kanskje ømmeste sted, lommeboka, treffes så godt at partivalget blir enkelt, selv om ingen har sett reelle regnestykker over hva skattelettelser vil bety av kutt i offentlige utgifter. Men muligheten for brakvalg øker jo lenger Høyres «skatt og skole» dominerer.

Det vil være et spørsmål om tid før andre partier kommer på offensiven. De har også meninger om «skatt og skole», i tillegg til egne planer for å komme i søkelyset. Begivenheter utenfor politikken kan også dreie fokus og valgvind. Da kan noen hver fort bli akterutseilt.

Temaskifte

Høyres framgang får også konkurrentene til å dra fram mindre tiltalende deler av Høyres politikk, eksempelvis karensdager ved sykdom og egenandeler på skolefritidsordningen.

Likevel er det bedre å få sin politikk omdiskutert, enn å bli forbigått i taushet. For Høyre er det en fordel at Arbeiderpartiet har utnevnt det til sin hovedmotstander. Det er i begges interesse, og i andres disfavør, om debatten om regjeringsmakt konsentrerer seg mellom Høyre og Ap.

Da må Høyre også finne bedre svar enn partiet til nå har tenkt ut om sitt fremtidige forhold til Fremskrittspartiet. Er Frp en akseptabel samarbeidspartner i eller utenfor en regjering der Høyre er med? Er et stort Frp en fordel for et Høyre som har erklært ønske om å få med seg KrF inn i regjering? Ønsker Høyre flertall med Frp?

Høyres høst

Uansett utfall av valget, vil det bli Høyres høst i år. Enten kan partiet høste fruktene av en møysommelig og strevsom fireårsperiode, eller så kan høsten vise et nederlagsstemplet parti foran en ny fireårig ørkenvandring.

Mye kan gå godt, som det likedan kan gå galt, for Høyre. Jo høyere meningsmålingene er før valgkampen starter for alvor, jo større blir fallet dersom valgresultatet ikke står i forhold til forventningene.

Sliter

Frp sliter fremdeles etter «borgerkrigen» sist vinter, kanskje særlig i forhold til de andre partiene. Ap strever med å fronte tunge saker de færreste ennå ser betydningen av. Sentrumspartienes erklærte håp om ny regjeringsmakt overbeviser svært få. Alt det er bra for Høyre.

Situasjonen er gunstig også på flere måter. Partiet har vært helt ute av regjeringsspekulasjonene siden forrige valg, og har kunnet drive opposisjonspolitikk uten for mye innblanding fra andre. Inntrykket av et parti som har sikret skattelettelser uten merkbare kostnader for de fleste velgerne, har bidratt til å danne grunnlaget for Høyres framgang.

Samarbeidssituasjonen mellom partiene på Stortinget har lenge vært fastlåst. Det vil den være fram til valget. I vår tok Jan Petersen konsekvensen av det, og forlot den rikspolitiske arenaen til fordel for omfattende reise- og møtevirksomhet i alle landets fylker. Med oppslag i lokale medier, og uten protester fra politiske konkurrenter, presenterte han Høyres politikk i nærkontakt med vordende velgere. Overbeviste velgere er mer stabile enn velgere som hopper til et parti for å være med på seierslaget.

Høyere terskel

Veksten på meningsmålingene med oppslutning på høye 20-tall og endog over 30, øker terskelen partiet må over om valgresultatet kan kalles seier. Det må et godt stykke på vei innfri målingene. Det erklærte valgmålet om 20 prosents oppslutning ser nå så beskjedent ut at man skal være en ihuga partitilhenger for å ville kalle det en seier.

Det ser lyst ut for Høyre elleve uker før valget. Men Jan Petersen har rett i at partiet må jobbe intenst for å hindre at «lyset går» i valgnattas mulm og mørke.

(Kommentar av NTB)