Mozart-effekten

Kan han kurere alt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FILHARMONIEN SKAL holde på til klokka to i natt. NRK2 spiller Mozart fra klokka seks til nærmere midnatt. I dag er selve dagen, 250-årsdagen til Wolfgang Amadeus Mozart. Den som ikke fanger opp noen Mozart-toner i tida framover, kan verken ha på radio eller TV eller gå inn i en heis.

SPØRSMÅLET ER om en slik massiv dose Mozart vil gjøre verden til et bedre sted å leve. I over ti år har det vært forsket på den såkalte «Mozart-effekten». Det amerikanske tidsskriftet «Nature» trykket i 1993 en kort artikkel om en gruppe studenter, som ble gitt en test i såkalt romlig forståelse. Noen av studentene fikk høre Mozarts sonate for to klaverer i D-dur i ti minutter før de fikk testen. En kontrollgruppe fikk høre avspenningsmusikk, mens en annen satt i stillhet. Gruppa som hadde lyttet til Mozart klarte testen langt bedre enn de andre. Dermed dukket begrepet «Mozart-effekten» opp. forskningsrapportens finere nyanser gikk raskt tapt. Men oppmerksomheten om fenomenet ble så stor at man fikk et eget «Mozart-effekt studierom» ved New York University og krav om klassisk musikk i barnehager i Florida, ifølge danske Weekendavisen.

EN MUSIKKTERAPEUT ved navn Don Campbell var smart nok til å ta patent på Mozart-effekten, til tross for at han ikke var blant forskerne som skrev den opprinnelige artikkelen. Campbell beskriver seg selv som en mann som «har lyttet til verden». Det han hører, er lyden av klingende mynt. På web-siden hans tilbys alt i harmonieffekter: Stressete mennesker får indre fred, gravide får mer intelligente babyer, småbarn får sove og alle får stimulert båndene til omverdenen, hvis de kjøper en dertil egnet CD til tolv dollar. Mozart virker mot hodepine og autisme, får kyr til å melke bedre og skolebarn til å utvikle seg raskere. Kunne man få Mozart på flaske, eller kanskje i pilleform, ville den vestlige verdens problemer snart være løst.

MOZART-EFFEKTEN er blitt latterliggjort av de fleste seriøse forskere. Men da skeptikeren Eric Siegel nylig gikk inn for å motbevise den, og lot testpersoner lytte til Mozart før de skulle rotere bokstaven E, måtte han motvillig innrømme at de var bedre til å utføre oppgaven enn kontrollgruppa. Han mente det kunne skyldes at de rett og slett ble i bedre humør av å høre Mozart, og dermed konsentrerte seg bedre.

HVA ER DET så med Mozart? Noen har hevdet at hans musikalske genialitet skyldes komposisjonenes regelmessighet og gjentakelsesmønstre. Men det fins en rekke samtidige komponister som brukte samme type mønstre, og som er dønn kjedelige. Musikkforskeren Charles Rosen hevder at Mozarts geni lå i hans evne til å bruke konvensjonene. Musikken hans er full av sødme og sensualitet og umiddelbart gjennkjennelig i sitt tonefall.  Hvis du ikke føler deg bedre, når du hører den, får du ganske enkelt skylde på deg selv.