Märthas nye klær

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Märtha Louise har tatt med seg sine rampete ungjentetrekk inn i voksen alder. Mens mor og far holder seg strikt til konvensjonene og nærmest går i passgang for ikke å støte etablissement og folk, driver hun frydefullt ap med oss. Får hun en tjangs, stikker hun seg fram, enten det dreier seg om intens elskov til hestesporten, eller ved å fri til eksentriske Ari fra Moss, eller ved å lure en mengde moteskapere til å kline løs med sjokkrosa og gusjegrønt, eller ved å bli privatpraktiserende eventyrforteller, eller altså ved å iføre seg en knallgul kjole som alle snakker om og som hoffsynserne kårer til den mest vulgære.

Hun må ha forutsett reaksjonene. Märtha kan sin Bourdieu, den franske avdøde sosiologen som avslørte hvordan fiffen driver smakstyranni for å skille de pene fra de vulgære. Og hvis hun ikke kan ham, beviser hun hans hovedtese om at ekte aristokrater gir blaffen i hva som er den rådende smak; de bestemmer sjæl.

Og ingen kan eventyret om «keiserens nye klær» bedre enn henne. Hennes gule kjole var en variant av det samme. Riktignok ble dåren av en keiser i eventyret narret til å tro at hans drakt var av fineste silke, noe de hyllende folkemasser lydig aksepterte, inntil en liten gutt så at han var naken. I den grad hun inntok keiserens rolle, speilvendte hun eventyret, og lokket fram de voksne smaksdommernes dumskap. Og de står selvsagt nakne tilbake. Som keiseren. Den lille gutten ville helt sikkert ha syntes kjolen hennes var den fineste av alle, gul og rød som den er.

Nå sitter Märtha i Lommedalen og skoggerler med de runde kinnene sine sammen med Ari. «Vi lurte dem igjen,» sier hun. «Der fikk vi tatt igjen for all snobbeskapen og nedlatenheten som har rammet oss og broderen og Mette-Marit.»

«Ingen i dette kjolepolitiet tør å ha på seg noe som skiller dem ut. De har ikke guts. Fyterakkern!»

Hvor har hun arvet disse fandenivoldske genene fra? Ikke fra sin mor. Kanskje fra sin far. Helt opplagt fra sin farfar.

Hun er folkeprinsessa, som leser folkeeventyr og kler seg folkelig og elskes av folket.

Slik holder hun liv i et døende monarki.