KUPP-LEDER:  Egypts president, Abdel Fattah al-Sisi, kom til makta ved militærkupp i juli 2013. Siden den gangen har han og hans militærregime arrestert titusener av opposisjonelle: Både islamister, men også sekularister og unge liberale egyptere. Her er han avbildet i bilen, ikledd dress, i forbindelse med et India-besøk i forrige uke. Foto: Sajjad Hussain / Afp / Scanpix
KUPP-LEDER: Egypts president, Abdel Fattah al-Sisi, kom til makta ved militærkupp i juli 2013. Siden den gangen har han og hans militærregime arrestert titusener av opposisjonelle: Både islamister, men også sekularister og unge liberale egyptere. Her er han avbildet i bilen, ikledd dress, i forbindelse med et India-besøk i forrige uke. Foto: Sajjad Hussain / Afp / ScanpixVis mer

- Mubarak forsvant, men hele systemet har gjenoppstått

Massearrestasjoner og strenge sikkerhetslover i Egypt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den egyptiske presidenten, Abdul Fattah al-Sisi, er på vei til Storbritannia på statsbesøk. Han vet at kritikerne, både i vesten og i Egypt, mener at han styrer som en diktator. Sjøl synes han sikker på at han er personen som får Egypt på «veien mot et ordentlig demokrati», slik BBC Lyce Doucet kommenterer.

Derfor forsvarer han også de strenge sikkerhetslovene som han og militærregimet innførte etter kuppet i 2013.

- Vi vil ha stabilitet. Vi vil ikke gjøre ikke dette ved makt eller undertrykkelse. Vi vil regulere og organisere samfunnet, sier Sisi til BBC.

Bølge av forsvinninger Presiden Sisi understreker videre at Egypt har som mål å bli et demokrati, men at landet trenger tid for klare det. Sisi begrunner de strenge sikkerhetslovene med at Egypt er truet av ekstremistgrupper.

Sisi kom til makta etter militærkuppet i Egypt i 2013, da de tok makta fra Det muslimske brorskapet, som vant valget i Egypt.

Siden den gang har militærregimet slått knallhardt ned på politiske motstandere. Hundrevis av mennesker er drept og mer enn 40 000 er fengslet. En stor andel av disse er islamister og eks-president Mohammed Morsi. Men også sekulære og liberale aktivister, som var svært delaktige i revolusjonen mot Hosni Mubarak og hans korrupte regime i 2011.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det går bratt nedover i Egypt, i hvert fall når det gjelder politiske rettigheter. Regimet til Sisi har tatt for seg politiske motstandere etter tur. Alle sitter i fengsel. Alt fra islamister til unge aktivister, journalister... Egypt opplever en bølge av forsvinninger som staten ikke vil ta ansvar for, men som alle regner med at de står bak, sier Jacob Høigilt, Egypt-kjenner og forsker på Prio.

Systemet har gjenoppstått I 2011 gikk millioner av egyptere ut i gatene og krevde frihet og reform. De har ikke blitt hørt av de nye lederne, som tok over da diktator Hosni Mubarak ble tvunget til å gå av. I stedet har titusener av mennesker blitt arrestert og flere tusen blitt drept. Har det egentlig kommet noe godt ut av revolusjonen i Egypt?

KREVDE FRIHET:  Over en million egyptere strømmet til Tahrir-plassen i sentrum av Kairo i starten av 2011. Siden da har diktator Hosni Mubaraks arvtakere gjort livet surt for befolkningen, som ba om et nytt og helt annerledes Egypt. Det har de ikke fått. Foto: Khaled el Fiqi / Epa / Scanpix
KREVDE FRIHET: Over en million egyptere strømmet til Tahrir-plassen i sentrum av Kairo i starten av 2011. Siden da har diktator Hosni Mubaraks arvtakere gjort livet surt for befolkningen, som ba om et nytt og helt annerledes Egypt. Det har de ikke fått. Foto: Khaled el Fiqi / Epa / Scanpix Vis mer

- Hosni Mubarak forsvant, men han var jo bare en person. Hele systemet har gjenoppstått i Egypt, sier Høigilt.

Han viser til at en ung generasjon egyptere «fikk et glimt og en smak av hva det vil si å være borger i et eget land».

- Om det har hatt noe å si for Egypts utvikling, er for tidlig å si, fortsetter forskeren.

Religiøs, konservativ linje Det muslimske brorskapet vant valget i Egypt i 2011-2012, før de satt av i militær-kupp med Sisi og hans folk i spissen i 2013. Mange egyptere ønsket den gangen å bli kvitt Det muslimske brorskapet, som de mente trakk Egypt i en helt annen og mer konservativ religiøs retning enn de ønsket.

- Men folk som håpet at de slapp unna muslimbrødrene er skuffet. Sisi og regimet kjører en religiøs og konservativ linje. For blir arrestert eller forfulgt for å utføre liberale kulturuttrykk,  fordi regimet mener det er skadelig for offentlig moral og en hån mot religionen, sier Høigilt.

Vesten, med Europa og USA i spissen, har stått på sidelinje og sett på kaoset som utspiller seg i Egypt. Muslimbrødrene og Sisi blir sett på som pest og kolera.

DEN GANG DA:  Inntil 2013 var Abdel Fattah militærets mann, og opptrådte alltid offentlig i uniform. Nå vil han skape et nytt bilde av seg sjøl, og går alltid i smarte, mørke dresser. Som bildet under. Foto: Mohamed Abd El Ghany / Reuters / Scanpix
DEN GANG DA: Inntil 2013 var Abdel Fattah militærets mann, og opptrådte alltid offentlig i uniform. Nå vil han skape et nytt bilde av seg sjøl, og går alltid i smarte, mørke dresser. Som bildet under. Foto: Mohamed Abd El Ghany / Reuters / Scanpix Vis mer

- Igjen velger vesten å støtte autokrater (Sisi, journ.anm). Igjen velger de feil, de støtter ikke folket. Vanlige arabere er de som får smake pisken. På sikt er dette skadelig, og vil bidra til rekruttering til voldelig ekstrem islamisme, sier Høigilt.

Ufri presse Som om ikke dette er nok: I etterkant av revolusjonen i 2011, ble egyptiske medier friere enn de hadde vært under Mubarak-regimet. Det vokste opp en helt annen politisk atmosfære, med mange ulike meninger representert.

- Nå er krana helt snudd igjen. Statseide aviser er under pisken, og private aviser må også føye seg. Hvis ikke blir de stengt, sier Høigilt.

Økonomien er dårlig. Arbeidsløsheten er høy og på Sinai-halvøya kjemper det egyptiske regimet en voldsom kamp mot ekstreme islamister. De siste årene har flere under militante og sikkerhetspersonell mistet livet, og Sisi-regimet bruker kampen mot det de kaller terrorister til å ha stadig mer utvidede fullmakter til å arrestere mennesker, deriblant også sekulære og liberalister.

- Egypt står over for trusler som dere ikke har i Europa, og vi må gå annerledes til verks, sier Sisi sjøl.

Og viser til at egypterne er frie til å velge andre ledere ved valg.

DRESSKLEDD: I mars 2014 forlot Sisi stillingen i Egypts militære for å stille til valg for å bli Egypts president. Her holder han foredrag i India i forrige uke.  Foto: Prakash Singh / Afp / Scanpix
DRESSKLEDD: I mars 2014 forlot Sisi stillingen i Egypts militære for å stille til valg for å bli Egypts president. Her holder han foredrag i India i forrige uke. Foto: Prakash Singh / Afp / Scanpix Vis mer