Mugabes forræderi

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Uroen og overgrepene i Zimbabwe er færre og mindre i omfang enn massakrer og massive overgrep i andre afrikanske land som har fått langt mindre internasjonal oppmerksomhet. Er årsaken at det denne gangen går systematisk ut over hvite mennesker? Vi er enige med The Economist som skriver at det eneste ærlige svaret på dette spørsmålet er et ja. Men det betyr ikke at den pågående tragedien i Zimbabwe får for mye oppmerksomhet. Det er de andre tragediene som har fått for lite.

  • For 20 år siden symboliserte Robert Mugabe håpet om en demokratisk utvikling i et afrikansk land med forsoning mellom det svarte flertallet og det hvite mindretallet som i 14 år hadde utkjempet en borgerkrig. I dag er Mugabe beviset på at makt korrumperer og at absolutt makt korrumperer absolutt. Mugabe og hans parti overtok makten i et land med en økonomi som fungerte og med gode framtidsutsikter. I dag er økonomien kjørt i grøfta. Løftene om jordreformer og andre tiltak for å jevne ut klasseforskjeller, er ikke blitt holdt. I stedet for å kjøpe jord til de jordløse har Mugabe gitt store eiendommer til sine politiske støttespillere. Det er slik despoter regjerer, og Mugabe framstår i dag som én i rekken av politiske ulykker på det afrikanske kontinentet.
  • Frihetskampen handlet om prinsippet som gir hver mann én stemme med lik vekt, uansett eiendom eller posisjon. Mugabe tapte en folkeavstemning i februar om en grunnlovsendring som ville gitt ham større makt. Dette første valgnederlaget på 20 år fikk Mugabe til å utsette på ubestemt tid det valget som var planlagt i april, og som må holdes før august. Deretter dukket det opp gjenger med folk helt ned i tenårene som hevdet de var veteraner fra en krig som var slutt før mange av dem var født. Disse gjengene har utløst en draps- og terrorbølge som politiet ikke gjør noe med, og som Mugabe støtter. Han begår et forræderi mot ideene han en gang kjempet for. Det er høyst tvilsomt om et slikt regime i forfall fortsatt bør tilføres norske bistandsmidler.