Muggen sveitserost

Takket være støtte fra to ytterliggående religiøse partier klarte Israels statsminister Benjamin Netanyahu forleden å unngå nyvalg i Israel. Støtten fikk han fordi han stilte nye og helt uakseptable krav til palestinerne i fredsprosessen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For at israelerne skal fortsette sin tilbaketrekning fra Vestbredden, må president Yassir Arafat oppgi planene om å erklære en palestinsk stat i mai neste år. Han må også akseptere at palestinske fanger «med blod på hendene» ikke blir løslatt fra israelske fengsler. I tillegg krever Netanyahu at det må bli slutt med å hisse opp til voldsaksjoner mot Israel. Ikke overraskende har palestinerne avvist de nye kravene. Men også USA bruker harde ord mot Israels nye ultimatum.

  • Wye-avtalen som ble undertegnet 23. oktober etter sterkt press fra president Bill Clinton, var en videreføring av Oslo-avtalen. Som alle inngåtte avtaler mellom israelerne og palestinerne hadde også denne innebygde svakheter. Bare halvannen måned etter at Netanyahu og Arafat syntes vel forlikte i Det hvite hus, er Wye-avtalen i ferd med å bryte sammen. Palestinerne har fått noen få nye prosent av Vestbreddens territorium, og Arafat har fått egen flyplass i Gaza. Det kan bli med det - for en god stund framover.
  • Helt siden Oslo-avtalen så dagens lys i Parkveien i Oslo i august 1993, har det vært noe naivt og overoptimistisk over denne fredsprosessen. Avtalen var full av hull og mangler, ikke minst ved at man feide de store konfliktene som Jerusalem-spørsmålet, jødisk nybyggervirksomhet og palestinske flyktninger i diaspora under teppet. Disse problemene ville løse seg etter etter hvert, når tilliten mellom partene ble bedre. Det mente både norske fredsmeklere og andre involverte. De tok dessverre feil. Fem år etter Oslo-avtalen, er tilliten mellom partene på et lavmål, også på grasrotnivå.
  • Benjamin Netanyahu har vært en katastrofe for fredsprosessen. Ikke bare er han selv en politisk hauk, men han har medspillere i både regjeringen og nasjonalforsamlingen Knesset som fremdeles drømmer om et Stor-Israel av bibelsk format. For dem er det forræderi å gi en eneste kvadratcentimeter jord av Vestbredden til palestinerne. Netanyahu selv er ekspert på å stille stadig nye krav til palestinerne, slik han også har gjort nå. Han var erklært motstander av Oslo-avtalen da han vant valget i 1996. Selv om han etter hvert har akseptert at avtalen eksisterer, motarbeider han videreføringen så godt han kan. Selv den så pro-israelske president Bill Clinton begynner nå å bli mektig lei Netanyahu og hans regjering.
  • Uansett om Wye-avtalen blir videreført eller ikke, kommer neppe en framtidig palestinsk stat til å bestå av mer enn drøye 40 prosent av Vestbreddens territorium. En slik stat blir ikke særlig levedyktig. Det er overhengende fare for at palestinerne blir verdenssamfunnets sosialklinter i lang tid framover. Sist mandag forpliktet den internasjonale giverlandsgruppa seg på et møte i Washington til å gi 22 milliarder kroner til det palestinske selvstyreprosjektet i løpet av de neste fem åra. Norge skal bidra med 1,3 milliarder kroner. Bare noen dager før dette møtet lekket innholdet av en hemmelig FN-rapport ut til avisa The Sunday Times: PLO-topper har brukt 150 millioner kroner av EU-midler på luksusboliger til seg selv.
  • Palestinsk korrupsjon er dessverre ikke noe nytt, og også dette skaper vanskeligheter for fredsprosessen. For giverlandene er det ikke minst et spørsmål om tillit. For palestinerne flest skaper slikt misbruk av penger sterk misnøye og avstand til lederskapet. Det er heller ikke noe godt grunnlag for statsbygging.

Og i mellomtida får sveitserosten nye lag av mugg.