FRATAS FLYKTNINGSTATUSEN: Siden 2009 har UDI tatt flyktningstatusen fra 115 personer fordi de mener personene har begått alvorlige forbrytelser. Personene får da avslag på asylsøknaden, men får midlertidig opphold i Norge fordi de har returvern og ikke kan sendes til hjemlandet. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
FRATAS FLYKTNINGSTATUSEN: Siden 2009 har UDI tatt flyktningstatusen fra 115 personer fordi de mener personene har begått alvorlige forbrytelser. Personene får da avslag på asylsøknaden, men får midlertidig opphold i Norge fordi de har returvern og ikke kan sendes til hjemlandet. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

Mulig kriminelle asylsøkere går fri

Kan ikke sendes hjem på grunn av returvernet og får midlertidig opphold i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Spesialenheten F1 i UDI jobber mot at Norge skal bli ei frihavn for forbrytere som står bak tortur, forfølgelse og drap.

Siden 2009 har spesialenheten tatt flyktningstatusen fra 115 asylsøkere fordi de mener asylsøkerne har begått alvorlige forbrytelser i hjemlandet.

Så blir det de lokale politidistriktenes oppgave å etterforske sakene.

De mest alvorlige forbrytelsene

Dersom UDI mener at en asylsøker som holder på å få opphold i Norge har begått en alvorlig forbrytelse, som drap, tortur eller krigsforbrytelser, ekskluderes personen fra asylsystemet og får bare midlertidig opphold i Norge. Han eller hun får jobbe her, men blir ikke bosatt i kommunene.

Bestemmelsen om eksklusjon ble tatt inn i norsk lov etter andre verdenskrig, fra Flyktningkonvensjonen, så Norge ikke skulle bli ei frihavn for krigsforbrytere som rømte til utlandet for å unngå straff. I dag brukes den blant annet for å fange opp torturister på rømmen, som søker asyl i Norge.

- Den mest brukte bestemmelsen i loven er om «alvorlig ikke-politisk forbrytelse», som kan omfatte flere typer forbrytelser, men de må ha en alvorlig karakter og ha blitt begått før personen kom til Norge, sier UDI-områdeleder Line Schei Mogenstad til Dagbladet.

- Det er de mest alvorlige forbrytelsene, som drap, voldtekt og tortur, utdyper hun.

Kommer fram i asylintervjuet

I asylintervjuet ser UDI for eksempel etter personer som har hatt en lang karriere i militæret eller politiet i land hvor politiet kan begå overgrep eller tortur.

I år har etaten ekskludert ti personer, og de fleste av dem kommer fra det autoritære diktaturet Eritrea, noen fra Syria.

- De må opplyse noe om seg selv for at vi kan kunne gå videre med asylsøknaden. Når de kommer, må de jo opplyse hvem de er, hva de har gjort i hjemlandet, hvorfor de ikke kan bo i hjemlandet, og hvorfor de kom hit, sier Mogenstad.

De fleste av dem som ekskluderes fra asylsystemet, inkriminerer seg selv i asylintervjuene med UDI.

- Kommer søkeren fra et regime hvor vi vet det er blitt begått alvorlige overgrep, og han har hatt en posisjon i et slikt regime, er det naturlig at vi spør ham mer om det. Som hvor han har vært, hvilken rang han har hatt, for å kartlegge situasjonen, sier Mogenstad.

Mener UDI at det er mer enn 50 prosents sjanse for at du har begått en alvorlig forbrytelse, altså alminnelig sannsynlighetsovervekt, får du da et eksklusjonsvedtak og blir fratatt flyktningstatusen din.

Kan ikke sendes ut

Asylsøkere som får et eksklusjonsvedtak, får opphold i Norge i sju måneder, og etter de sju månedene må de søke på nytt.

Den eneste grunnen til at de får bli i Norge og får midlertidig opphold, er returnvernet. At Norge ikke sender asylsøkere ut dersom de står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling i hjemlandet.

Norge kan nå for eksempel ikke sende personer tilbake til Syria.

- Hvert halvår må de levere en ny søknad til det lokale politidistriktet, så kommer den til oss, og vi vurderer om det fortsatt er forhold i hjemlandet som er til hinder for at personen kan reise tilbake, sier Mogenstad.

Siden 2009 har bare åtte personer fått avslag når de har søkt om å fornye oppholdstillatelsen sin i Norge, for eksempel fordi situasjonen i hjemlandet har bedret seg. I tillegg har UDI registrert at åtte personer aldri søkte på nytt, fordi de for eksempel reiste hjem frivillig eller forsvant til et annet land.

Det gir 115 personer som UDI mener har begått alvorlige forbrytelser, siden 2009, og 16 personer som ikke lenger har opphold i Norge.

Vanskelige å etterforske

Bergens Tidende meldte i 2013 at ingen av dem som UDI mente hadde begått forbrytelser, hadde blitt dømt for det i Norge. UDI sender sin informasjon om krigsforbrytere til Kripos, og informasjonen om drap eller tortur ut til politidistriktene.

Det kan være en vanskelig oppgave, ettersom forbrytelsen tross alt har skjedd i utlandet, og noen ganger i land med konflikt eller krig.

- En viktig presisering er forskjellen på beviskravet i en straffesak og en forvaltningssak. Vi opererer med en helt annen bevisterskel enn de gjør i straffesaker, og det kan forklare at tallene våre er noe helt annet enn de som straffeforfølges, sier Mogenstad.

Kan ikke hentes ut

Det er ikke mulig for Politidirektoratet å hente ut om et lokalt politidistrikt noen gang har tatt ut sak mot en person på grunn av et eksklusjonsvedtak fra UDI, og om noen har blitt dømt for forbrytelsene. UDI har heller ikke oversikt over hva som har skjedd med sakene i politidistriktene. Kripos' seksjon for internasjonale forbrytelser tar bare sakene med krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

- Om det blir et tilsvarende etteroppgjør i et land der det nå er krigshandlinger, kan man ikke vite. Selv om norske politimyndigheter har begrensede muligheter til å etterforske slike saker, vil det kunne skje endringer i hjemlandet, med et nytt regime som vil ettergå forbrytelser, eller et internasjonalt tribunal som vil straffeforfølge, sier statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Justisdepartementet.

Regjeringen har nå sendt ut et nytt lovforslag på høring for å stramme inn reglene for eksklusjonssaker.

- I enkelte situasjoner, hvis det foreligger fare for nasjonale interesser, er det kontakt mellom PST og UDI, sånn at PST blir klar over disse personene og kan følge med på hva de gjør mens de er i Norge, sier Røsland.

Vil ha nye lover

Regjeringen har nå sendt ut et nytt lovforslag på høring for å stramme inn reglene for eksklusjonssaker.

- Dette er personer som vi ikke ønsker å gi opphold i Norge, som ikke får flyktningstatus fordi de har begått alvorlige handlinger, sier Røsland.

- Vi ønsker nå å tette noen hull i regelverket for å sikre at de heller ikke får andre typer oppholdstillatelser. Vi har regler som forhindrer at de får flyktningstatus, men vi vil også sikre at de ikke kan få familiegjenforening med en person som allerede er i Norge, eller får jobb og søker arbeidsinnvandring.

De vil også at et eksklusjonsvedtak skal bety at du utvises fra Norge. At dersom du reiser ut, har du innreiseforbud for å komme tilbake - og bli registrert i Schengens informasjonssystem (SIS).

- Det er noen av disse man ikke får returnert med en gang på grunn av returvernet, men da får de en veldig begrenset oppholdstillatelse hvor målet er at de skal tilbake så fort det er mulig.