Mulig smitteeffekt bak barnedrapene

Norges fremste rettspsykiatere utelukker ikke at drapet på Kim Eirik Salmela Farstad (6) kan være motivert av barnedrapene i Kristiansand og Orrefors i Sverige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den seks år gamle gutten ble drept på Smøla to uker etter at Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble misbrukt og stukket i hjel på badetur. Barnedrapene i Kristiansand fikk massiv medieomtale i to uker.

For en uke siden ble Karolina Johansson (10) drept i Orrefors i Sverige, der også rettssaken mot massemorderen Thomas Quick har ført til store oppslag i norske medier.

- Media har skyldfølelse

- En smitteeffekt etter massiv mediaomtale er en av mange muligheter for at det begås nye drap, og jeg skjønner at journalister spør om dette. Det er tydelig at media har skyldfølelse, sier rettspsykiatrisk sakkyndig Berthold Grünfeld til Dagbladet.no.

Han vil ikke slå fast at det er noen sammenheng mellom de mange barnedrapene som har rystet Norge og Sverige, men utelukker det heller ikke.

- Folk som er psykisk sårbare, psykotiske, grensepsykotiske eller som har alvorlige personlighetsforstyrrelser kan la seg motivere av omtalen som andre drap får, sier Grünfeld.

Finner motiv i andre drap

Han støttes langt på vei av både rettspsykiater Karl-Ewerth Horneman og professor i psykiatri Nils Retterstøl.

- Man kan ikke utelukke en smitteeffekt, og at lett påvirkelige personer kan la seg motivere av andre drap som får mye omtale i media. Når det gjelder medieomtale er det mange hensyn å ta. Mediene kan jo heller ikke la være å omtale så alvorlige handlinger som drap, sier Nils Retterstøl til Dagbladet.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi har ingen rettspsykiatrisk erfaring med smitteeffekt ved drap, men det kan tenkes at en person som er mentalt ustabil kan finne motiv i andre drap, sier Karl-Ewerth Horneman til Dagbladet.no.

- Sinnsyke personer kan motiveres av det de leser, ser og hører om andre drap. Det er også mulig at labile personer som er i psykisk ubalanse og lett påvirkelige kan påvirkes av massiv medieomtale av andre drap, fortsetter Horneman.

Quick-effekt

Psykiater Harald Reppesgård, som nå jobber spesielt med personlighetsforstyrrelser, trekker frem Quick-saken:

- Jeg har det alltid i bakhodet når vi får flere alvorlige saker på kort tid: Jeg frykter en bølge av lignende saker. Og ettersom den ene saken etter den andre ruller frem, kan en drapssak som får mye oppmerksomhet være den siste dråpen som får forstyrrede mennesker til å gjøre noe lignende, sier han.

Reppesgård forteller at personer som er antisosiale eller har en annen personlighetsforstyrrelse ofte er svært opptatte av alvorlige kriminalsaker. Og de blir ofte påvirket av alt de leser, ser og hører.

- Da er det fare for det jeg vil kalle Quick-effekten. Ved å begå en kriminell handling som skaper mye oppmerksomhet, gjør man seg interressant. Man vet noe ingen andre vet, og får derfor mye oppmerksomhet. Dette kan gi en viss storhetsfølelse, sier Reppesgård.

- Det er en syk måte å bygge opp en slags selvfølelse og et selvbilde på, sier psykiateren.

Nils Retterstøl
Berthold Grünfeld
Karl-Ewerth Horneman