Muligheter fins

Les hvordan Asker-mann fikk ned strømforbruket med 90 prosent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

THORBJØRN BERNTSEN er en av dem jeg ville ha betalt for høre, hvis jeg måtte. Når han setter miljøforurensning og klimautslipp inn i en politisk og økonomisk ramme, blir det sammenheng i galskapen. I går var han innkalt som kronvitne til verdens elendighet og muligheter i forbindelse med utgivelsen av Stiftelsen Idébankens årbok 2006.

IDÉBANKEN er en uavhengig stiftelse, sprunget ut av Alternativ Framtid, som fungerer som en tenketank, eksempelsamler og praktisk tilrettelegger. Den har litt statsstøtte, en del ansatte, en database med 400 eksempler fra nordiske land på bærekraftige løsninger i ånden fra FNs miljøvernkommisjon av 1987 og Rio-konferansen i 1992. Formålet er å bistå kommuner, næringsliv og enkeltpersoner med praktiske løsninger som får ned energibruken, og dermed også kostnader og miljøforurensning. Årboka bærer den optimistiske tittelen «Mulighetsrommet».

SPØRSMÅLET ER om det fins muligheter for de tanker som årboka er full av. Det gjør det utvilsomt, særlig for ildsjeler som henter kraften fra en indre, personlig kilde. Dag Arne Høystad gjør i boka rede for hvordan han reduserte strømforbruket i sin enebolig i Asker med 90 prosent - fra 40 000 kwh i året til 4000 kwh. Han har en peis koblet til en vanntank som så varmer opp huset. Han har solfangere på taket, koblet til en akkumulatortank i kjelleren. Han har etterisolert og skiftet ut gamle vinduer. Han fyrer ikke lenger for kråka. Hvis alle gjorde som han, ville energikrisa i Midt-Norge vært løst og Kyoto-målene oppfylt.

MEN ALLE GJØR ikke som han. For da hadde ikke energiforbruket og klimautslippene økt. Som Berntsen påpeker, fører Norge og andre vestlige land en høyenergipolitikk, stikk i strid med rådene fra Brundtland-kommisjonen. Årsaken er en vekstøkonomi som forutsetter økt forbruk. Selv om energimengden per produsert enhet er lavere enn i 1987, har volumet av forbruksvarer og tjenester økt voldsomt. Vi lever i et system som tvinger oss til å forurense mer. Men den umiddelbare virkning er tilsynelatende økt velstand.

MILJØVERNPOLITIKKEN står for det motsatte. Den har som konsekvens at vi skal bli litt mindre rike. Miljøvern koster. Og de færreste vil ha høyere utgifter. Derfor er det mest unge idealister som er opptatt av det. Men de er ikke mange nok til å få politisk gjennomslag. Det må jordskjelv, storm og orkaner til for å få en middelaldrende nordmann miljøinteressert.

DET ER HER Idebanken har sin misjon. De må peke på løsninger som, med politisk drahjelp, lønner seg for alle, kommuner, næringsliv og enkeltpersoner. Alle er interessert i å få lavere regninger. Personlig syns jeg det er kjipt at jeg, som har hatt miljøkorrekt fjernvarme som oppvarmingskilde i en årrekke, aldri har fått fem øre avslag på energiregningen. Snarere tvert i mot. På fjernvarmemarkedet er det ingen konkurranse. Leverandøren har et monopolistisk jerngrep på meg som energikunde. Hører du Helen Bjørnøy? Lytt til Idebankens daglige leder, Kai Arne Armann. Han har også fjernvarme.