Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mus ble mer intelligente etter at de fikk hjerneceller fra menneskefostre

- Det var en ekstrem effekt.

ØKT INTELLIGENS MED MENNESKECELLER: Nyere forskning viser at intelligensen ikke bare oppstår ved hjelp av hjernens nerveceller, slik man tidligere har trodd. Illustrasjonsfoto: AFP / NTB Scanpix
ØKT INTELLIGENS MED MENNESKECELLER: Nyere forskning viser at intelligensen ikke bare oppstår ved hjelp av hjernens nerveceller, slik man tidligere har trodd. Illustrasjonsfoto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Laboratoriemus har vist seg å bli mer intelligente når forskere sprøyter hjerneceller fra menneskefostre inn i hodene deres, melder forskning.no.

Overraskende oppdagelse Det er forskere fra University of Rochester i USA som står bak oppdagelsen.

Den viser at intelligensen ikke bare oppstår ved hjelp av  hjernens nerveceller, slik man tidligere har trodd.

Forsker Steven A. Goldman og hans team har nemlig tatt gliaceller (celler som finnes i et stort antall i nervesystemet) fra menneskefostre for så å sprøyte dem inn i hjernen på museunger.

Deretter utviklet cellene seg til det vi kaller astrocytter, som skaper en rekke forbindelser til andre celler for å styrke forbindelsene mellom nevronene, skriver forskning.no.

Reagerte på støt Blant annet ga forskerne musene støt hver gang de hørte en bestemt lyd. Etter hvert stivnet musene av skrekk når de hørte lyden.

Gnagerne som hadde fått innsprøytet menneskeceller sto stille fire ganger så lenge.

- Det var en voldsom effekt, sier en forfatterne Steven A. Goldman til New Scientist.

Det ble sprøytet 300 000 menneskeceller inn i hver mus. Ett år seinere hadde de formert seg til tolv millioner, og de hadde overtatt plassen fra musenes egne astrocytter.

- Vi kunne se at menneskecellene overtok plassen. Det virket som om musenes celler flyktet ut til sidene, forteller Steven A. Goldman til magasinet.

Ingen skrekkfilmdyr De amerikanske forskerne vil nå prøve seg på rotter, som i utgangspunktet er mer intelligente enn mus.

Forsker Goldman frykter ikke å skape skrekkfilmaktige superintelligente dyr.

- Vi gir ikke dyrene tilleggsegenskaper som kan oppfattes som menneskelige. Snarere forbedrer menneskecellene effektiviteten til musenes egne nervenettverk. Det er fortsatt en mus, sier han.

Han har derimot slått fra seg å prøve ut forskningen på aper.

- Vi vurderte det en kort periode, men vi bestemte oss for å ikke gjøre det på grunn av de mulige etiske dilemmaene, sier han til New Scientist.

Kontroversiell dyreforskning Forskning på dyr er et kontroversielt tema.

Da ekteparet Moser vant Nobelprisen i medisin tidligere i år reagerte Dyrevernalliansen på det de mener er inngripende dyreforsøk.

Edvard Moser, som satt på et fly og ante ingenting da Nobelprisen ble hans, sa til Dagbladet at så godt som all biomedisinsk grunnforskning blir gjort med dyr.

- All vår grunnforskning blir gjort med dyr fordi de er så like oss mennesker. Jeg tror ikke mange rotter og mus i verden har det så godt som de vi bruker i vår forskning. Noen kaller dyrenes bosted som fem stjernes luksushotell. Jeg tror vi er helt i front i verden når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd. Vi har ansatte dyrepassere og veterinærer som griper inn hvis noe skulle gå galt.

Hjerneforsker Johan Frederik Storm har tidligere fortalt Dagbladet at hjernen til rotter og mennesker er veldig like.

- Over 95 prosent av funksjonene og mekanismene er svært like i vår hjerne og en rottes hjerne. De grunnleggende mekanismene hos alle pattedyr er ganske like, så kommer slike ting som språk som finnes bare hos mennesker, i tillegg, sa han.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media