Museers museer

Universitetsmuseer er blitt antikvariske av mangel på penger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET NORSKE SPRÅK skal være det eneste i verden der ordet «museumsvokter» brukes som skjellsord. Men det er ikke vanskelig å forstå når du trår inn i våre universitetsmuseer. Det er sjelden du får en så sterk fornemmelse av nedslitthet. Der det finnes gjenstander som hver for seg har et eventyr av en historie å fortelle, er det overraskende taust. Det er lett å overbevise meg om at det foregår mye solid forskning der, men den kunnskapsformidling som et museum skal rette mot publikum, står det heller dårlig til med.

NÅ HAR ET UTVALG ledet av professor Bjarna Rogan levert en innstilling om universitetsmuseene som fortoner seg som en sterk kritikk av universitetenes behandling av dem. Et knapt flertall går derfor inn for å vurdere å løsrive dem fra universitetene og plassere dem i det som kalles randsonen, og som betyr at de blir frittstående, med mulighet for direkte bevilgninger over statsbudsjettet.

DET ER NOK kontroversielt, men kanskje en måte å skaffe tilgang på offentlige midler på. Innstillingen peker på svikt når det gjelder lagringsplass og fasiliteter for publikum, og manglende modernisering av de publikumsrettede virksomhetene. Jeg vet at Botanisk hage i Oslo har kjempet i 75 år for et nytt veksthus. Uten et slikt anlegg er det ikke mulig for hagen å oppfylle de minste krav til formidling og publikumshåndtering. På Geologisk museum i Oslo har utstillingene stått uforandret så lenge at de i seg selv er blitt antikvariske. Slik er museene i ferd med å bli metamuseer - museer som viser hvordan museer en gang så ut.

UNIVERSITETSMUSEENE har i lang tid fungert som salderingspost ved fordelingen av midler internt. De nye finansieringssystemene blant annet med deler av inntekten knyttet til studentgjennomstrømning og publisering av vitenskap, rammer museene ekstra sterkt. Utvalget peker også på at det finnes dårlig informasjon om hvem som besøker dem, hva de etterspør av kunnskap og opplevelser og hva de mener om service, kafétilbud, museumsbutikker osv. Dette er basiskunnskap for å kunne gjøre museene mer attraktive for et stort publikum. På den annen side legger utvalget vekt på at de norske universitetsmuseene har en helt annen tyngde enn tilsvarende museer i andre land nettopp fordi de har stor forskningsaktivitet.

MAN KAN GODT SI at de norske universitetene startet som museer. De utviklet seg i et organisk fellesskap, enten det var i Kristiania, Bergen, Trondheim eller Tromsø. Men museene har alltid spilt en lillebrorrolle. Mjøs-innstillingen, som la grunnlaget for de siste universitetsreformene, hadde et par sider om dem av i alt 800. De er kommet sist når ressurser skulle tildeles. Museene har savnet en nasjonal strateg siden rektor W. C. Brøggers tid i starten av forrige århundre. Men selv for ham tok det 20 år å bygge opp de naturhistoriske museene. Rogan-utvalget slår flere slag for større bevilgninger. De må ta igjen store etterslep for å komme opp på et rimelig internasjonalt nivå. Tenk om statsrådene Trond Giske og Øystein Djupedal kunne ta mål av seg til å bli museumsvoktere i en positiv mening av ordet!