Museet på Bankplassen

Nylig kom en praktbok om Christian Grosch i norsk arkitektur, og i dag kommer frimerkene som kobler Grosch og Sverre Fehn. Og snart bør også arkitekturmuseet, med Fehns tilbygg til Bankplassen 3, stå ferdig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag utgir Posten to nye frimerker. Anledningen er 200-årsjubileet for arkitekten Christian Grosch, og motivene er naturlig nok bygninger: Den gamle Norges Bank av Grosch selv og Aasen-tunet av Sverre Fehn. Frimerkene er formet av vår fremste illustratør av arkitektur, Marianne Brochmann.

Den lenge planlagte utgivelsen kan virke som fullbyrdelsen av en nå svært aktuell tanke: foreningen av de to arkitektene ikke bare på frimerke, men også på Bankplassen 3 - gjennom Fehns tilbygg til Grosch som en ny ramme om Norsk Arkitekturmuseum. Fehns paviljong blir et nødvendig bruksbygg for å presentere skiftende utstillinger i større format. I dette ligger nettopp muligheten til å fange opp temaer i tiden, tiltrekke et bredere publikum og gjøre Bankplassen til et konstruktivt urosenter for debatten om våre fysiske omgivelser.

Prisverdig

Interessen for egne boliger, arkitektur og landskapsforming har økt kraftig i de senere år. Over hele verden utvikles i dag spennende institusjoner for å formidle kunnskap om dette viktige feltet. Etter Ellen Horns prisverdige beslutning om å ta den gamle banken i bruk til samme formål, er det derfor mange som nå ser frem til regjeringens avgjørelse om å få reist Fehns kompletterende utstillingshus. Jens Ulltveit-Moes uventede tilbud om å bidra med 10 millioner kroner skulle gjøre avgjørelsen lettere.

Unik sjanse

Modellen og de foreliggende skissene lover godt, og realisering av prosjektet ville sikre at vi omsider får et Fehn-verk i Oslo sentrum. Med Fotomuseet i Horten har vi igjen fått bekreftet at Fehn er landets ledende museumsarkitekt, også. Hans nye bygg ved Bankplassen ville med et slag gi Norge et arkitekturmuseum på europeisk nivå.

Skal det likevel gå vinter og vår før en endelig beslutning blir truffet? Sjansen er unik. Vil regjeringen ha Fehns personlige grep, fine detaljering og fulle oppfølging i byggeprosessen, må vi slå til nå.

Norsk arkitektur: Det er OBOS-blokka og laftehuset, fiskerstua og rederpalasset, storgården og husmannsplassen, fabrikken, skolen, kjøpesentret, reguleringsplanene. Et stort kapittel av norsk samfunnshistorie, livsform og stilsans står klart for interessevekkende utstillinger og andre aktiviteter i et innbydende museumsanlegg på Bankplassen.

Slagkraftig

Mangedoblingen av den private og offentlige formuen i Norge vil de neste årene avsette seg i flere og større bygg enn noensinne. By- og bygdelandskapet befinner seg i massiv omforming. Tendensene til en historieløs nyrikdommens bygningskultur er allerede overveldende.

I denne situasjonen trenger landet for alvor institusjoner for bygningshistorie og arkitekturdebatt. Ikke underfinansierte, bleke og maktesløse foretagender, men attraktive institusjoner som offensivt evner å engasjere stat, marked og publikum på et høyere kunnskaps- og ambisjonsnivå, i pakt med landets velstand.

Det er en god begynnelse at den nylige debatten om Bankplassen har løftet museumsplanleggingen ut av byråkratiets hermetiske irrganger og frem i offentligheten. At det nye museet står fullt ferdig i 2005, med velforberedte utstillinger over 100 års byggekunst i det selvstendige Norge, burde være en selvfølge. Det forutsetter at Stortinget allerede til høsten inviteres til å fatte vedtak om Fehns bygg.

Et skille

Ikke alle i dag synes 1905 («and all that») er noe særlig å feire. Men året satte et skille. Den mest spektakulære fredelige oppløsning av en påtvunget union fant sted, og den fikk mangfoldige følger for senere norsk, svensk og europeisk samfunnsutvikling. Ved å gi norske og internasjonale arkitekturtradisjoner synlig prioritet foran nasjonaljubileet i 2005 markerer regjeringen fremtidsrettet innsats for bygningskultur og landskapspleie.

En handlekraftig regjeringsavgjørelse om Fehns juvel av en paviljong vil få stor og inspirerende betydning for planleggingen av 2005-begivenhetene og for ny norsk arkitekturdebatt.