Musesyke - det går over!

At stadig flere får datamaskin som arbeidsverktøy har ført til en eksplosjon i belastningsskader og selv unge mennesker klager over musesyke. Men det er ikke første gang nye sykdommer kommer med nye arbeidsverktøy.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede i 1830 klaget folk over pennesyke da man gikk over fra fjærpenn til den mer moderne stålsplitten, skriver Nettavisen. I 1900 fikk mange plager etter innføringen av telegrafen.

Yrkesnevrose

Forskningssjef Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt forsker på belastningsskader og stress. Han mener vi nå ser toppen på slitasjeplager som skyldes PC-bruk, selv om det fremdeles er økning i antall arbeidstakere som bruker datamaskin i arbeidet.

Knardahl sier det er et rikt historisk materiale fra tidligere slitasjeepidemier.

- I 1830 kom pennesplitten av stål og mange fikk vondt i underarmen. De fant senere ut at dette kom av den harde spissen og at brukerne ikke fikk noen pause for å spisse gåsefjæra, sier Knardahl. Den gang og senere da telegrafen kom med de samme plagene, kalte man sykdommen for yrkesnevrose.

Viktig med navn

Knardahl tror at navnet på lidelsen er viktig. Musesyke er et slangord og plasserer skylden på musa eller tastaturet. Det kan like gjerne skyldes en idrettsskade eller andre forhold på jobben.

- Smertene kan skyldes mange forhold, men hvis folk får beskjed om at noe er en sykdom tror de det er farlig. Da reagerer hjernen slik at det gjør vondt, sier Knardahl.

(NTB)