FORFALSKET: Bildet av hutu-folket som flykter fra Rwanda er i boka feilaktig brukt for å illustrere rohingyaer som ankommer Myanmar. Bildet til høyre er den opprinnelige versjonen. Foto: Reuters / NTB Scanpix
FORFALSKET: Bildet av hutu-folket som flykter fra Rwanda er i boka feilaktig brukt for å illustrere rohingyaer som ankommer Myanmar. Bildet til høyre er den opprinnelige versjonen. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Myanmars militære bruker falske bilder i skremmende omskriving av rohingya-krisen

- Bekymringsverdig, men ikke overraskende, mener ekspert.

En ny bok om Rohingya-krisen skrevet av militære propagandister i Myanmar vekker oppsikt. Boka bruker falske bilder og en skremmende omskriving av historien, i forsøk på å rettferdiggjøre militære drap på tusenvis av rohingyaer de siste årene - drap som FN har fordømt som folkemord.

Den 117 sider lange boka ble gitt ut i juli av det myanmarske forsvarets avdeling for PR og sosial verferd, og inneholder det de kaller «dokumentariske bilder» Reuters` gjennomgang avslører at tre av de åtte historiske bildene i boka er falske.

Forfalsket «bildebevis»

Boka hevder at bildene ble tatt i den vestlige staten Rakhine, mens de i realiteten ble tatt andre steder. Et ble tatt i Bangladesh, et annet i Tanzania og det tredje er urettmessig beskrevet som rohingyaer som ankommer Myanmar, men som i virkeligheten viser at de forsøker å komme seg ut av landet.

FORFALSKET: Bildet av hutu-folket som flykter fra Rwanda er i boka feilaktig brukt for å illustrere rohingyaer som ankommer Myanmar. Foto: Martha Rial for Pittsburgh Post-Gazette / Reuters.
FORFALSKET: Bildet av hutu-folket som flykter fra Rwanda er i boka feilaktig brukt for å illustrere rohingyaer som ankommer Myanmar. Foto: Martha Rial for Pittsburgh Post-Gazette / Reuters. Vis mer

Et av bildene portretterer en mann som står over to lik, mens han holder et redskap. Teksten sier at det viser buddhister som ble drept av rohingyaer under et opprør på 1940-tallet. Gjennomgangen viser at det faktisk stammer fra uavhengighetskrigen i Bangladesh i 1971, da hundretusener ble drept av pakistanske tropper.

FLYKTNINGER: Bildet over er i boka brukt for å beskrive bengalere som ankommer Myanmar. I virkeligheten viser det rohingyaer som flykter fra landet, fotografert av den myanmarske marinen. Foto: Reuters.
FLYKTNINGER: Bildet over er i boka brukt for å beskrive bengalere som ankommer Myanmar. I virkeligheten viser det rohingyaer som flykter fra landet, fotografert av den myanmarske marinen. Foto: Reuters. Vis mer

Avisa The Guardian har henvendt seg til en rekke talspersoner for de myanmarske myndighetene. Ingen av dem har vært tilgjengelige eller ønsket å kommentere saken.

Boka gir også militærets egen versjon av det som skjedde august i fjor, da rundt 700 000 rohingyaer flyktet fra Rakhine til Bangladesh, ifølge FN, som rapporterte om massedrap, voldtekter og mordbranner.

Bidrar til økte spenninger og stigmatisering

Asia-ekspert og PRIO-forsker Stein Tønnesson er ikke spesielt overrasket over bildeforfalskningen. Han forteller om utstrakt bruk av propaganda fra det myanmarske militæret, i forsøk på å spre sitt syn på konflikten.

- Bruk av bilder i kommunikasjonen, falske eller ei, styrker budskapets legitimitet hos mottakerne. Det er derimot bekymringsverdig når de eksplisitt hevder at bildene portretterer noe annet enn det de faktisk gjør, det bidrar til å øke spenningsnivået og splittelsen mellom de ulike folkegruppene, sier han til Dagbladet.

Utstengt fra Facebook

UTESTENGT FRA FACEBOOK: Myanmars forsvarssjef, general Min Aung Hlaing, skal være blant dem som er blitt utestengt fra Facebook. Foto: Ann Wang, Reuters/NTB Scanpix.
UTESTENGT FRA FACEBOOK: Myanmars forsvarssjef, general Min Aung Hlaing, skal være blant dem som er blitt utestengt fra Facebook. Foto: Ann Wang, Reuters/NTB Scanpix. Vis mer

I tillegg til at den selges i bokhandlere over hele den kommersielle hovedstaden Yango, har mye av bokas innhold siden starten av krisen blitt distribuert via Facebook.

Mandag denne uken ble landets militære øverstkommanderende, general Min Aung Hlaing og andre offisielle tjenestepersoner kastet ut av Facebook, beskyldt for å bruke plattformen til å «fyre oppunder etniske og religiøse spenninger». Samme dag rettet FNs undersøkelseskommisjon anklager mot generalen for å ignorere kampanjen med «intensjoner om å utrette folkemord», og anbefalte at han og andre tjenestepersoner bør bli rettsforfulgt for menneskerettsforbrytelser.

Benekter overgrep

I den nye boka benekter militæret alle beskyldninger om overgrep, og legger skylden for den utstrakte voldsbruken på det de omtaler som bengalske terrorister.

De sporer også forsøksvis rohingyaenes historie, som regner seg selv som innfødte i det vestlige Myanmar, med mål om å male et bilde av at folkegruppen som illegale innvandrere fra Bangladesh.