MØRKE SKYER: To rapporter denne uka spår at verdens forbruk av fossil energi nærmer seg toppen med stormskritt, på grunn av tempoet i overgang til fornybar energi. Tankesmia Carbon Tracker tror hele sektorer vil slite med å klare overgangen. Foto: Roger Hardy / Samfoto / NTB Scanpix
MØRKE SKYER: To rapporter denne uka spår at verdens forbruk av fossil energi nærmer seg toppen med stormskritt, på grunn av tempoet i overgang til fornybar energi. Tankesmia Carbon Tracker tror hele sektorer vil slite med å klare overgangen. Foto: Roger Hardy / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Carbon Tracker:

- Mye av fossilbransjen virker å være blinde for risikoen

Oljetoppen kan være nådd allerede om få år. Nå advarer eksperter om konsekvensene.

- 2020-tallet blir tiåret der etterspørselen etter fossil energi når toppen, etter hvert som en bastion etter en annen, blir stormet og overveldet av et stigende tidevann av fornybar energi.

Den dystre spådommen for kull, olje og gass, tilhører den britiske energianalytikeren Kingsmill Bond i tankesmia Carbon Tracker.

Bond er forfatteren bak én av to rapporter, som denne uka har spådd en snarlig topp, og påfølgende nedgang, i bruken av fossil energi.

Hovedårsakene er stadig mer og billigere fornybar energi, bedre batterier, elektrifisering av transportsektoren, og mer effektiv energibruk.

- Hele sektorer vil slite

Rapporten fra Carbon Tracker ble lagt fram i dag, og er mest av alt en advarsel til finansmarkeder og oljeavhengige stater.

«Mye av fossilbransjen virker å være blinde for risikoen», skriver Carbon Tracker i en pressemelding.

- Etterspørselen etter fossil energi har vokst i 200 år, men er nå i ferd med å gå inn i strukturell nedgang. Hele sektorer vil slite med å klare overgangen, sier Bond.

Ifølge rapporten er det mest sannsynlig at det totale forbruket av fossil energi når toppen i 2023. Carbon Tracker har ikke satt årstall for når de mener kull, olje og gass når toppen separat.

Analysen fra Carbon Tracker stemmer ikke overens med hva Det internasjonale energibyrået (IEA) spår om verdens energibruk. Fram til 2040 ser IEA, trolig den mest toneangivende institusjonen på feltet, ingen nedgang for verken kull, olje eller gass, i sitt hovedscenario.

Samtidig har IEA over flere år fått hard kritikk for å systematisk undervurdere veksten i fornybar energi.

Som fra hest til bil

Et argument som ofte blir brukt av oljebransjen i diskusjonen om hvor raskt overgangen fra fossil til fornybar kommer til å skje, er at olje brukes til langt mer enn bare privatbiler:

Det virker foreløpig langt fram til passasjerfly og store skip kan gå på strøm, og det brukes olje til å lage alt fra mobilen du holder i hånda, til regnjakker og matbokser.

Da Dagbladet snakket med Kingsmill Bond i Carbon Tracker forrige uke, sa han selv om det er områder der fornybar energi ennå ikke kan erstatte fossilt, endrer ikke det hovedkonklusjonen:

- Når biler begynte å erstatte hester i USA på 1910-tallet, var det mye man fortsatte å bruke hester til. For eksempel som trekkdyr, fordi bilene ennå ikke var sterke nok. Men, og det bør være åpenbart, det var ikke nok til å stoppe overgangen fra hest til bil.

- Veksten i sol- og vindkraft, og hastigheten på elektrifiseringen, er så stor at du ikke trenger å løse de vanskelige problemene ennå, for å få en nedgang i etterspørselen etter fossil energi, sier Bond.

- Oljetopp i 2023

Den andre rapporten som denne uka har spådd lyse tider for sol- og vind, og nedgang for fossil energi, er Energy transition outlook 2018 fra DNV GL.

Rapporten ble lagt fram av konsernsjef Remi Eriksen i London på mandag, og tegner i grove trekk det samme bildet som rapporten fra Carbon Tracker.

Framtida er fornybar, og det kommer til å gå raskt, ifølge DNV GL:

  • Fra og med 2030-tallet vil verden bruke energi så effektiv, at selv om det blir flere folk på jorda kommer det samlede energibehovet til å gå ned.
  • I 2050 vil fossil og fornybar utgjøre hver sin halvpart av verdens energiforbruk.
  • Kull har nådd toppen allerede, olje vil nå toppen i 2023, og gass vil overta som største energikilde i 2026, før gass også når en topp i 2036.
  • Selv med fallende oljeetterspørsel, er det behov for å åpne nye oljefelt fram til 2040, for å dekke opp for fallende produksjon fra feltene som er åpne i dag.
  • I 2042 vil halvparten av all transport på veier, både personbiler og lastebiler, være elektrisk.

Når ikke klimamål

Den dårlige nyheten er, ifølge DNV GL, at det likevel ikke er i nærheten av nok til å nå målet i Parisavtalen, om å begrense den globale oppvarmingen til «godt under to grader».

Ifølge DNV GLs spådom, som er langt mer optimistisk på vegne av fornybar energi enn mange andre, er vi på kurs mot 2,6 graders oppvarming mot slutten av århundret.

(I de aller fleste scenarioene for å nå togradersmålet, forutsetter FNs klimapanel at vi finner en måte å «vaske» atmosfæren for enorme mengder CO₂, fra og med 2050. DNV GL har ikke inkludert den type teknologi, såkalte «negative utslipp», i sine beregninger, red.anm.).

- OVEROPTIMISTISK SEKTOR: Thina Saltvedt, seniorrådgiver i Nordea og tidligere oljeanalytiker, er usikker på i hvilken grad den norske oljesektoren har tatt innover seg at verdens oljeetterspørsel kan begynne å falle allerede på 2020-tallet. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
- OVEROPTIMISTISK SEKTOR: Thina Saltvedt, seniorrådgiver i Nordea og tidligere oljeanalytiker, er usikker på i hvilken grad den norske oljesektoren har tatt innover seg at verdens oljeetterspørsel kan begynne å falle allerede på 2020-tallet. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix Vis mer

- Fare for overinvestering i olje

Endringer i energimarkedene påvirker mer enn konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Dersom framtida likner på det Carbon Tracker og DNV GL beskriver, vil det også påvirke Norge som olje- og gassnasjon.

Det sier Thina Saltvedt, tidligere oljeanalytiker, nå seniorrådgiver for bærekraftig finans i Nordea.

For Norges del, mener hun, er det store spørsmålet om vi virkelig klarer å ta inn over oss at etterspørselen etter olje kan begynne å falle i løpet av 2020-tallet.

- Hvis vi tilpasser vår produksjon til fallende etterspørsel, og får en jevn nedbygging og omstilling vekk fra olje, er det egentlig ikke noe problem, sier hun.

- Faren er at vi kan overinvestere. Det er ikke langsiktige trender, som i disse rapportene, som driver investeringene i nye oljefelt. De er i stor grad drevet av økende oljepriser.

Plass til norsk olje?

Dagbladet publiserte nylig en større artikkel om hvordan den norske oljemakta ser på sin egen rolle, i en verden som forsøker å nå målene i Parisavtalen.

Terje Søviknes, som da var Olje- og energiminister, trakk fram at selv om etterspørselen faller, er det stort behov for nyinvesteringer for å dekke opp for fallende produksjon fra eksisterende felt. (DNV GL påpeker det samme i sin rapport).

Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, sa til Dagbladet at på grunn store kostnadskutt og lave utslipp fra produksjon, vil norsk petroleumsindustri være konkurransedyktig, selv i en verden på kurs mot å nå Parismålene.

Også den nye olje- og energiministeren, Kjell-Børge Freiberg (Frp) er «overbevist om at framtida er lys».

I et intervju med Stavanger Aftenblad brukte han ordene «Et vakkert, fantastisk sitat!», om partikollegaen Tord Liens tidligere uttalelse om at de som skal avvikle norsk oljeindustri, ennå ikke er født.

- Konkurransen blir beinhard

Thina Saltvedt mener både oljelobbyen og departementet framstår «overoptimistiske» på oljens vegne.

Hun har gjort en egen beregning der hun har tatt utgangspunkt i at oljeetterspørslene faller til rundt 60 millioner fat per dag i 2050 (DNV GL spår et fall til det nivået tidlig på 2040-tallet, red.anm.).

- Hvis verden skal forbruke 60 millioner fat olje per dag, vil OPEC-landene, USA og Russland kunne dekke nesten hele behovet alene. Det vil si at det er veldig lite for de 36 andre resterende oljeprodusentene å konkurrere om, sier Saltvedt.

- Og da blir spørsmålet hvem som kan levere billigst. Ja, Norge har kuttet kostnader, men vi leverer ikke den billigste oljen i verden. Konkurransen kommer til å bli beinhard, og jeg mener det er et feil signal å sende, når man sier at vi bare kan pøse på med nye norske prosjekter.

- Vil ikke fungere

Det som kommuniseres om framtida for olje på norsk sokkel, sier Saltvedt, henger ikke sammen med at vi skal nå Parismålene.

Ikke nødvendigvis på grunn av utslippene, men i et marked som vil ha mindre olje, kommer vi til å slite med å konkurrere på pris, mener hun.

- Det er ikke alle prosjekter som kommer til å bli lønnsomme i en verden der etterspørselen faller. Det er utfordringen i norsk klima- og energipolitikk: Vi skal nå klimamålene, og vi skal fortsette å dure på med olje. Det vil ikke fungere, sier Saltvedt.