Mye blod i liten strid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Krigen mellom Etiopia og Eritrea opprører folk og regjeringer over hele verden. To land som rammes av sult og nød, utkjemper en dyr og dødbringende krig i håp om seier før sultedøden kommer. I Afrika ser mange oppgitt og skamfullt på at heller ikke disse nabolandene kan løse sitt mellomværende i fred. Og uansett er det vanskelig å forstå at to tidligere kampfeller, lederskapet i begge land, er villige til å ofre tusenvis av liv, økonomi og vennskap for noen få hundre kvadratkilometer sparsomt bebodd land i et område kalt Badme.
  • Som så ofte når det gjelder afrikanske tragedier, kan også de bakenforliggende årsakene til denne krigen spores tilbake til kolonitida. Eritrea krever den grensa som ble fastlagt i 1902 i en avtale mellom Italia, som hadde kolonisert Eritrea, og Etiopias keiser Menelik II, som da styrte et av Afrikas få uavhengige land. Etiopia krever status quo ante bellum , det vil si før Eritrea i mai 1988 gikk inn i en del av Badme og dermed utløste krigen. Men det gikk ingen klar og avtalt strek i landskapet, for da Etiopia og Eritrea skilte lag i all vennskapelighet i 1993, var det ingen som brydde seg om hvor grensa nøyaktig gikk.
  • Den grensa de slåss om, sies å være et mareritt for geografer. En stor del av den går langs elver, men ved Badme skal man tenke seg en strek som forbinder to elver. Her ligger noen små landsbyer, som altså må ligge i det ene eller det andre landet. Men folk har i alle tider flyttet fram og tilbake, det samme gjelder landsbyene. Uansett vansker på kartet, skulle den slags kunne løses ved et forhandlingsbord.
  • Dagens ledere i Etiopia og Eritrea var på 80-tallet geriljakrigere som slo seg sammen og styrtet diktaturet under Haile Miriam Mengistu i Etiopia. Så skilte de to landene lag som venner. Derfor er det så nedslående, særlig for Afrika, å se denne krigens galskap. Verden kan ikke annet enn å be de to lands regjeringer ta til vettet.