Mye flaks berget liv etter Utøya

Ambulanseleder oppsummerer: - Helsepersonell fortjener all rosen. Men fortsatt må blålysetatene purre på utstyr.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STORØYA (Dagbladet): Ambulansearbeider Håvard Larsen (41) var på vei inn i sommerferieuke to i hvilepuls.

Han hadde akkurat slengt seg ned på sofaen hjemme i Hønefoss etter svømmetrening fredag 22. juli. Han hadde hørt om eksplosjonen i Oslo og ville sjekke siste nytt på tv.

Sånn ca. 17.45 ringte en kollega fra ambulansesentralen på Ringerike sykehus og spurte om han kunne hoppe inn i en utrykning på direkten.

Det de visste på jobben da, var skyting på Utøya med mange sårede og sannsynligvis flere døde.

Ingen lærebok I løpet av noen minutter var den erfarne paramedicen med spesialutdanning i akuttmedisin og 18 års erfaring en av to operative uteledere for en ambulanse- og helseoperasjon som ingen lærebok hadde tatt høyde for.

Ni måneder seinere viser han Dagbladet rundt på det største skademottaket i Norge i fredstid på Elstangen rett over vannet for golfbanen på Storøya, tre kilometer fra Utøya.

Størst i antall ofre med raske behov for livreddende behov, men innenfor et område mindre enn en halv fotballbane med ambulanser på en smal bygdevei og helikoptre som lettet og landet hvert annet minutt den mest hektiske timen.

OL-terror Larsen har gjort mange refleksjoner om den dramatiske operasjonen, og status for ambulansetjenesten dersom det oppstår en situasjon med like stort eller større skadeomfang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammen med kolleger fra Vestre Viken og Oslo universitetssykehus, som alle jobbet med 22. juli-aksjonene har han vært på studietur til London og Madrid i regi av Fagforbundet.

Der fikk de se hvordan beredskapen er bygd opp etter terrorbombene for noen år siden - og foran sommerens OL i den britiske hovedstaden.

- Norsk helsevesen i alle ledd fortjener all rosen for måten 22. juli ble håndtert på. Men vi skal ta med i betraktningen at mange forhold gikk i vår favør i forbindelse med akuttsituasjonen, enten vi kaller det flaks eller ikke. Det må ikke ble en sovepute at dette gikk så bra. Ambulansetjenesten er ikke tilført nye ressurser av betydning. Paradoksalt nok har politiet som fikk mye kritikk, ufortjent riktignok, blitt tilført mange stillinger og utstyr etter 22. juli, sier Håvard Larsen til Dagbladet.

Må fortsatt purre Og han peker på et annet paradoks, uavhengig av geografiske ulikheter, etter studieturen til de europeiske storbyene:

- I London FÅR det medisinske beredskapsapparatet en pott penger fra myndighetene med ordre om å etablere det som trenges innen en stram tidsfrist. Her hjemme, snart ett år etter 22. juli, må blålysetatene fortsatt sende purrebrev til myndighetene for å få ressurser, utstyr og systemer, sier Larsen.

 REDNINGSPLASSEN 22. JULI 2011:  Redningsledelsen vet ikke hvor mange som ble tatt i land her på Elstangen ved Storøya - tre kilometer fra Utøya. De droppet registrering for å spare tid. Det må ha vært flere hundre. Ialt 50 ambulanser kjørte i skytteltrafikk fra hovedveien hundre meter oppe til høyre, og på jordet bak lettet og landet et ambulansehelikopter hvert andre minutt. FOTO: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET.
REDNINGSPLASSEN 22. JULI 2011: Redningsledelsen vet ikke hvor mange som ble tatt i land her på Elstangen ved Storøya - tre kilometer fra Utøya. De droppet registrering for å spare tid. Det må ha vært flere hundre. Ialt 50 ambulanser kjørte i skytteltrafikk fra hovedveien hundre meter oppe til høyre, og på jordet bak lettet og landet et ambulansehelikopter hvert andre minutt. FOTO: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET. Vis mer

De medisinske beredskapslederne i London og Madrid var også svært interessert i å høre hvordan norske kolleger hadde løst akuttsituasjonen 22. juli.

Larsen peker på noen av suksessfaktorene mens han viser rundt på den smale strandkanten på Elstangen. 22. juli var det høyere vannstand og enda mindre plass på land.

Pakket skadde i bobleplast - Det var veldig mange rutinerte hjelpere som kunne stille på direkten på tross av at det var en fredag ettermiddag midt i ferietiden.

- Vi vet ikke hvor mange som kom inn til Elstangen. Det var viktig at vi droppet registrering av folk for å spare tid.

- Fagfolk sto på rekke og rad der de skadde kom i land. Først sto leger og ambulansepersonell, som bestemte hvem som måtte rett i helikopter, bilambulanse og de som kunne tåle bussfrakt. Og ambulanseteamene måtte trille bårer de hundre metrene mellom hovedveien og landsettingen fra Tyrifjorden. Ambulansebiler nede i den smale veien ville skapt kaos.

- Å stoppe blødninger og hindre nedkjøling var de to prioriterte medisinske oppgavene på stedet. Det var effektivt å pakke inn nedkjølte, skadde i bobleplast, oppsummerer Håvard Larsen.

Ingen av de skadde som kom i land, døde på redningsstedet.

- Ikke mulig på Vestlandet eller i Nord-Norge Han peker på noen «flaksfaktorer» som gikk rett vei og berget liv - i tillegg til at kompetente fagfolk kom kjapt tross ferie og helg:

• To av de tre ambulansene på Ringerike sykehus var i Oslo etter eksplosjonen der. Vi fikk rigget opp en gammel, utrangert ambulanse med utstyr. Den var begjært avskiltet, men ennå ikke levert til skroting. Det var flere slike utrangerte ambulanser fra nabodistriktene også. Det var 50 ambulanser i drift denne ettermiddagen og kvelden. Hvis noe slikt hadde skjedd på Vestlandet eller i Nord-Norge, hadde det ikke vært mulig å samle så mange ambulanser på kort tid.

Det var et flatt jorde stort nok til massiv helikoptertrafikk. Og været var akkurat godt nok den regntunge fredagen til at helikoptrene kunne fly.

• Det var viktig at Sundvollen Hotell lå i nabolaget, kunne tømmes på flekken og være senter for overlevende, pårørende og lettere skadde.

• Dersom bomben i Regjeringskvartalet hadde gått av tidligere på dagen og skadeomfanget der blitt enda større, ville det ikke vært ledig helsekapasitet eller politiet på hele Østlandet.

EFFEKTIVT: Skadde ungdommer ble fraktet bort med amulanse eller helikopter. Overlevende uten alvorlige fysiske skader ble busset til Sundvollen. Foto: Morten Edvardsen / NTB Scanpix
EFFEKTIVT: Skadde ungdommer ble fraktet bort med amulanse eller helikopter. Overlevende uten alvorlige fysiske skader ble busset til Sundvollen. Foto: Morten Edvardsen / NTB Scanpix Vis mer

• Det var en fordel av de skadde kom puljevis. Det ga oss tiden vi trengte til å få inn nok mannskap og materiell. Skrekkscenariet er når veldig mange trenger rask behandling samtidig, som hvis det skjer noe på en idrettsarena eller i en t-bane.

Stillheten eksploderte i skrik Øyeblikket Håvard Larsen husker fra Storøya var helt mot slutten av aksjonen da MS «Thorbjørn» nærmet seg land med den siste, store gjengen skadde og overlevende:

- Det var vel femti ungdommer om bord. Det var helt stille på land. Vi forberedte oss på neste store arbeidsøkt. Det var stille på båten også, helt til de så oss og venner som lå dekket til. Da eksploderte stillheten i lyder, gråt og rop, sier Larsen.

Selv er han ikke mer opptatt av rettssaken en folk flest. - Jeg har fått med de største sakene fra media de første dagene. De fleste detaljene har jeg ikke behov for å vite noe om. Jeg jobber og er opptatt med vanlige familieting, sier den rutinerte ambulansearbeideren.

I TRYGG AVSTAND Utøya ligger bak odden til venstre i bildet. Av frykt for bomber og flere gjerningsmenn ble redningsbasen lagt tre kilometer unna øya. Foto: Sveinung U. Ystad
I TRYGG AVSTAND Utøya ligger bak odden til venstre i bildet. Av frykt for bomber og flere gjerningsmenn ble redningsbasen lagt tre kilometer unna øya. Foto: Sveinung U. Ystad Vis mer