Fastlegekrisa:

- Mye har gått galt

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) synes ikke det er en overdrivelse å kalle utfordringene i fastlegeordningen for «ei krise». Mye penger skal på plass for å rydde opp, men Kjerkol lover å «vise retning» i det kommende statsbudsjettet.

KRISE: Tilgang på fastlege er en grunnleggende rettighet, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Hun sier det er en krise for de 175 000 nordmennene som nå står uten. Foto: Shad Madian / Dagbladet
KRISE: Tilgang på fastlege er en grunnleggende rettighet, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Hun sier det er en krise for de 175 000 nordmennene som nå står uten. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Fastlegeordningen var en veldig god ordning da den ble innført i 2001. I områder med god rekruttering så leger at dette var en god mulighet for å skape egen virksomhet, jobbe mye og håndtere egen arbeidsbyrde, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til Dagbladet før hun fortsetter:

- Men verden ser annerledes ut i 2022.

De siste månedene har vært preget av gjentatte varsler om en fastlegeordning i krise. 21 år etter at ordningen ble opprettet, står nå mer enn 175 000 nordmenn uten en fastlege.

Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan kommuneoverleger varsler om full kollaps i den lokale helsetjenesten.

Tidligere denne måneden annonserte regjeringen at de nedsetter et ekspertutvalg som skal gjennomgå fastlegeordningen.

Men de store endringene vil ikke komme over natta, innrømmer Kjerkol.

Vil «vise retning»

Ekspertutvalget skal gi regjeringen konkrete forslag til både organisering og finansiering av fastlegeordningen. Utvalget skal også vurdere om det er oppgaver som kan flyttes ut av ordningen.

- Ekspertutvalget skal blant annet se på om basisfinansieringa skal økes som andel i finansieringsmodellen for fastlegene. I dag utgjør dette flate tilskuddet per person på lista mindre enn 30 prosent. Resten er aktivitetsbasert, sier Kjerkol til Dagbladet.

Utvalget ser på om det skal økes opp til 50 prosent, men det vil i så fall ikke skje før 2024- budsjettet, forklarer helseministeren.

Denne uka samles regjeringen for å snekre neste års statsbudsjett. Med det økonomiske bakteppet er det liten tvil om at det blir intern dragkamp om prioriteringene.

- Statsbudsjettet er enda ikke ferdig for neste år, men det er viktig for meg at vi kommer ut her med en retning, sier Kjerkol til Dagbladet.

- Hurdalsplattformen sier at basisfinansieringa skal styrkes, og vi jobber med det. Så snart statsbudsjettet er ferdig, så vil jeg kommunisere ut våre satsinger, fortsetter Kjerkol.

På spørsmål fra Dagbladet om det kommer mer penger til fastlegene i det kommende budsjettet enn det har gjort i åra før, holder Kjerkol kortene tett til brystet.

- Vi jobber for at vi skal styrke basistilskuddet til neste år, men vi må komme tilbake til detaljene når statsbudsjettet er klart.

- Flere årsaker til krisa

På spørsmål om hvorfor det har gått så feil med fastlegeordningen, svarer Kjerkol at det er flere årsaker til det.

- Fastlegene har fått flere oppgaver, og ordninga er ikke blitt kompensert med befolkningsøkning eller med endret demografi. Personer over 80 år går fire ganger mer til fastlegen enn det yngre gjør. Dette har kommunene og sykehusene blitt kompensert for, men for fastlegene har dette ikke blitt endret på 20 år, svarer Kjerkol.

Også Solberg-regjeringen forsøkte å løse fastlegekrisen. Handlingsplanen fra 2020 skulle sikre en satsing på 1,6 milliarder kroner til allmennhelsetjenesten innen 2024.

Det lå mange utredninger til grunn for handlingsplanen som kom i 2020. I den ble det enighet om 17 tiltak som man mente skulle stabilisere ordninga ved å gjøre det bedre for eksisterende fastleger, samt å sørge for en bedre rekruttering.

- Dessverre har ikke denne handlingsplanen gitt ønsket effekt. Utfordringene har akselerert, særlig utfordringene med legevakt, sier Kjerkol.

- Var ikke nok

- Hvordan kan en utredning ha så lite effekt og hva vil da bli annerledes med en ny utredning?

- Man la til grunn for handlingsplanen at næringsmodellen fortsatt skulle være hovedmodell. Men vi ser at mange unge, særlig siste års medisinstudenter og LIS1-leger (tidligere turnusleger, journ. anm.), oppgir at det er avgjørende med mer faste rammer rundt jobben. At man kan være hjemme med sykt barn, få fast lønn og ha en faglig fellesskap og -utvikling, svarer Kjerkol.

- Har legene endret seg siden handlingsplanen i 2020, eller feilet man i å se virkeligheten?

- Det mener jeg blir et litt filosofisk spørsmål. Jeg tror alle er enige om at de 17 tiltakene er positive tiltak, men det er ikke nok. Det ser vi. Da må vi ta større grep, og derfor har vi satt ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe.

- Må raskt stabilisere

Ifølge Kjerkol er det ingen overdrivelse å kalle situasjonen i fastlegeordningen for ei krise.

- For de 175 000 nordmennene som ikke har en fastlege, så er det krise, sier Kjerkol.

- Det er en grunnleggende rettighet i vår felles helsetjeneste at du skal ha en fastlege som følger deg opp over tid. Det at fastlegeordningen er under press kan også fort føre til dårligere henvisninger og økte kostnader og feil ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Så jeg synes ikke det er noen overdrivelse å kalle det en krise, fortsetter hun.

Til tross for at regjeringen nå skal i gang med en ny utredning, vil ikke Kjerkol love når krisa kan være løst.

- Det er vanskelig å sette en dato på det. Men vi må i hvert fall raskt greie å tette den ene enden. Det er viktig at de etablerte fastlegene som er 40–50 år blir værende og at vi greier å stabilisere ordningen. For da vil det være attraktivt for de unge også. Det er jo fastlegene selv som er de beste markedsførerne for faget allmennmedisin, sier Kjerkol.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer