Mye kritikk mot kontantstøtten

De kritiske merknadene er mange i høringsuttalelsene til regjeringens kontantstøtte-forslag. Størst uro knytter det seg til barnehagenes fremtid, og det er utbredt tvil om dette er løsningen som gir foreldre mer tid sammen med barna.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rundt 40 prosent av de forventede høringsuttalelsene var på plass da fristen gikk ut tirsdag. Men Barne- og familiedepartementet setter ikke endelig strek for å journalføre uttalelser før torsdag - så sant de er poststemplet 3. mars.

I høringsnotatet foreslår regjeringen en kontantstøttemodell fra 1. august hvor foreldre med barn mellom ett og to år får utbetalt en kontantsum på rundt 36.000 kroner årlig dersom de ikke benytter seg av et statsstøttet barnehagetilbud. Fra 1. januar neste år skal ordningen også gjelde for barn mellom to og tre år.

«Nytt prinsipp»

«Den foreslåtte ordningen innebærer innføring av et nytt prinsipp: Familier får betalt for ikke å bruke et offentlig regulert tjenestetilbud», skriver Norsk Lærerlag, og får følge av mange i den innvendingen.

De eneste høringsuttalelsene som så langt er entydig positive til regjeringens opplegg er en rekke lokallag fra Kristelig Folkeparti. Det samme er Norges Bondekvinnelag, Norsk Kvinne og familieforbund, Indermisjonsselskapet og Det Vestlandske Indermisjonsforbund.

For de rike

Ulvik kommune, som har hatt kommunal kontantstøtte siden 1991, peker nettopp på en slik erfaring: At foreldre med høy utdanning og høy inntekt i større grad velger barnehageplass til barna enn foreldre med lav utdanning og lav inntekt.

- Kontantstøtta er difor med på å forsterka bortvalet av barnehageplass for mange born som hadde hatt stort behov for sosial kontakt og auka stimulering», skriver rådmann Oddrun Godejord og pedagogisk konsulent Torbjørn Dyrvik i Ulvik.

I høringsuttalelsene er også bekymringen for barnehagenes fremtid utbredt. Det er frykt for at mindre etterspørsel etter plasser vil føre til at hele avdelinger må legges ned. Og uten full barnehagedekning er ikke valgfriheten reell, blir det påpekt.

«Vi er redd intensjonen om full barnehagedekning nå står i fare. Ca. 50 prosent av barnehagemarkedet er privat - denne gruppen tåler ikke særlig nedgang i antall barn før de ikke greiere å drive videre», skriver Kragerø kommune.

Regjeringen får også kritikk for den korte høringsfristen - tre uker. Mange er opprørt over at en så dyr og omfattende reform ikke er tilstrekkelig utredet. Og kommuner uttrykker frykt for de administrative kostnadene ordningen vil innebære.