Mye makt på få hender

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeiderpartiets landsmøte har, ikke uventet, artet seg som en menighet under en religiøs seremoni. Man deler den samme tro, man har den samme ledestjerne, de samme mål. Men nå når partiet igjen skimter regjeringsmakt etter åra i opposisjon, blir vi minnet om at partiet ikke er noen søndagsskole. Det har det aldri vært. Ingen andre partier har opp gjennom historien vært så maktorientert. Ingen har heller hatt så mye makt som Ap, og visst å bruke den. Den har vært brukt til å forme samfunnet og til å tukte meningsmotstandere.

Men den har også vært brukt til å holde disiplin i egne rekker. Sjelden har vi opplevd et så harmonisk landsmøte. Det har knapt vært tilløp til saksuenighet og kontroverser. Det er selvsagt uttrykk for at partiet står langt mer samlet enn på lenge. Den nedbrytende maktkampen om lederskapet i partiet er over. Opposisjonstilværelsen har tvunget partiets fløyer nærmere hverandre. Venstreprofilen er tydeligere, målt mot regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Samtidig er Ap det mest moderate partiet i den rødgrønne alliansen. Programformuleringene er vage, løftene omtrentlige, og dermed gjennomførbare. Det skal, håper partiledelsen, styrke partiets troverdighet, og dermed dets appell. Men runde formuleringer innebærer også vide fullmakter og stor makt til partiets lederskap. Det omfatter etter gårsdagens valg også LO-leder Gerd-Liv Valla, som nytt medlem av sentralstyret. Båndene mellom parti og fagbevegelse er dermed styrket og ytterligere formalisert.

Ingen på landsmøtet argumenterte mot de problematiske sidene ved dette. LO-lederen sitter i ledelsen i to organisasjoner som tidvis må ha ulike interesser, noe behandlingen av pensjonsreformen illustrerer. Partiets delegater er åpenbart innstilt på å ta de belastningene dette vil påføre partiet. Det er ingen tvil om at partiets motstandere vil bruke Vallas inntreden i Ap\'s sentralstyre for alt det er verdt, for å svekke tilliten til Ap. Hvis de lykkes med det, har LO gjort seg selv og Ap en bjørnetjeneste. Hvis de rødgrønne vinner valget, slik de forventer, vil foruroligende mye makt være samlet på få hender.