Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo gikk torsdag ut i VG og ba om svar på hvor presset sykehuskapasiteten i Norge nå her.
- Er sykehuskapasiteten faktisk så presset at vi må holde flere titalls tusen i en bransje – restaurantene og utelivet – borte fra arbeidsplassene sine?, spurte Johansen.
- Hvis vi skal forstå presset, må vi se på hele helsetjenesten, sier Nakstad til Dagbladet TV.
Ut mot Raymond
Kritisk tilgang
Han sier 172 norske kommuner melder om både utfordrende eller kritisk tilgang på personell.
- Det betyr at sykehjem som pleier å ha flere sykepleiere på jobb på kveld og natt, nå kanskje bare har én sykepleier på jobb. Det betyr at legevakter som vanligvis kjører rundt på sykebesøk ikke kan gjøre dette lenger, sier Nakstad, og legger til at ambulansetjenesten også blir påvirket.
- Når det gjelder sykehusene er det klart at når man har så krevende pasienter innlagt, må annen aktivitet reduseres.
Dette gjelder blant annet planlagte operasjoner, som flere sykehus har måttet nedjustere med 20 prosent.
- Det blir da et etterslep på mange 100 operasjoner etter hvert. Det betyr rett og slett, at folk som ikke har covid-19, får dårligere helsetjenester enn andre.
Mener omikron feiltolkes
- Systemet går dårligere
Han sier norsk helsetjeneste normalt driftes veldig effektivt, og at omtrent 100 prosent av kapasiteten brukes hver eneste dag. En pandemi gjør derfor situasjonen veldig utfordrende.
- I tillegg har man basert seg på vikarer fra Sverige når det er mye å gjøre, og den tilgangen har blitt vesentlig lavere. Så kommer også dette med sykefravær, at nå er det mange som er smittet, og mye helsepersonell som ligger hjemme og er syke. Og det gjør det ekstra vanskelig å bemanne opp. Det finslipte maskineriet vi har i norsk helsetjeneste, det har nå mye rusk i seg, sier han og legger til:
- Samlet gjør dette at hele systemet går dårligere, og det merker man i alle deler av helsevesenet.
Ingen absolutt grense
Nakstad sier vi i fjor ble hjulpet av at færre havnet på sykehus av andre årsaker, blant annet fordi vi var mer i ro, og det dermed ble færre tilfeller av andre smittsomme sykdommer, samt at det var færre ulykker.
Den absolutte grensen for hva norske sykehus kan ta imot av coronapasienter, avhenger derfor av hvor mange andre pasienter man tåler at ikke får behandling.
- Så langt har man klart å prioritere barn og kreftpasienter. De har fått den behandlingen de skal ha. Men venter du for eksempel på et nytt kne, da må du belage deg på å vente, sier han.
Han sier enkelte pasientgrupper må vente kanskje måneder og år på operasjonen de skulle hatt.
- Det gir et helsetap, et langvarig sykefravær, og det kan gå dårligere med helsa di, fordi du venter på operasjonen du trenger. Så det er ikke noen konkret grense, men et spørsmål om hvor mye redusert kvalitet man skal gi til andre grupper enn de som har covid-19, legger han til.
Ny vurdering
Også helseminister Ingvild Kjerkol har kommentert byrådsleder Johansens spørsmål. Til NRK Nyhetsmorgen sa Kjerkol:
- Beslutningene rundt skjenkestopp, som Raymond peker på, ble tatt på et tidspunkt det hersket stor usikkerhet rundt omikronvarianten av viruset og hvordan framtida så ut. Vi har jo nå en vurdering nå om vi skal lette på skjenkestoppen. Den gjøres av fagfolk.
De nåværende tiltakene løper ut neste fredag, og det er et betydelig politisk press på regjeringen om å lette på skjenkestoppen som rammer serveringsbransjen hardt.
- Tiltakene våre gjelder også kommunehelsetjenesten, som Raymond Johansen selv har ansvar for i Oslo, og vi vil unngå at det blir overbelastning også i kommunene, sa Kjerkol.
