- Mye verre enn Nav-skandalen

Riksadvokat Jørn Maurud slår fast at politiet ikke har adgang til ransaking i saker som handler om bruk og besittelse av mindre mengder narkotika.

FÅTT BREV: Politidirektør Benedicte Bjørnland har fått brev fra riksadvokaten med en klargjøring av politiets adgang til maktmidler i mindre narkotikasaker. Foto: Heiko Junge / NTB
FÅTT BREV: Politidirektør Benedicte Bjørnland har fått brev fra riksadvokaten med en klargjøring av politiets adgang til maktmidler i mindre narkotikasaker. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Riksadvokaten kom i dag med en klargjøring i et brev til politidirektøren, statsadvokatene og politidistriktene om hvilke maktmidler de har tilgang til i mindre narkotikasaker.

Bakgrunnen for riksadvokatens klargjøring er at politiet i debatten om rusreformen har beskrevet en praksis der de foretar ransakinger av person, mobil og bolig der mistanken ikke strekker seg utover bruk eller besittelse av mindre mengder narkotika.

Riksadvokaten slår nå fast at politiets praksis ikke er lovlig:

  1. I tilfeller der det avdekkes at en person har brukt et ulovlig rusmiddel, skal ransaking av mobiltelefon ikke benyttes for kun å avdekke det nærmere omfanget av rusmiddelbruken.
  2. Det skal ikke gjennomføres tvungen rusmiddeltesting i form av blod- eller urinprøve etter straffeprosessloven § 157 for å bekrefte mistanke om bruk av narkotika alene.
  3. Ved straffeforfølgning av bruk av narkotika skal ikke tilhørende erverv og besittelse av brukerdosen påtales i konkurrens. Det skal ikke benyttes etterforskingsressurser alene for å kartlegge ervervet av narkotikaen som er brukt. Etterforsking av narkotikasalg må innrettes mot den som mistenkes for salg.
  4. Ransaking rettet mot en mistenkt rusmiddelbruker må ikke foretas med det formål å avdekke en ukjent selger av stoffet. Undersøkelser med et slikt siktemål kan bare gjennomføres i tilfeller der vilkårene for tredjemannsransaking er oppfylt.

Riksadvokaten skriver at det ikke er grunnlag til å konkludere med at det har vært en systematisk eller omfattende feilpraktisering på dette området i politi og påtalemyndighet.

Dette er en oppfatning Nicholas Wilkinson (SV) som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, ikke deler.

- Nå er det tydelig at det har vært systematisk maktmisbruk mot brukere av ulovlige rusmidler. Det må det bli slutt på, nå. Riksadvokaten slår fast tiltak som har blitt brukt, ikke kan brukes.

- Riksadvokatens konklusjon er at politiet ikke kan ransake hjem og telefon når personer bare har brukerdoser.

- Denne saken viser hvor farlig det er når utsatte grupper ikke lyttes til over tid. Jeg har kalt inn justisministeren på teppe på Stortinget. Jeg forventer konkrete tiltak for å stoppe de harde tiltakene som har pågått over mange år, sier Wilkinson til Dagbladet.

Wilkinson får støtte av Marius Dietrichson, som er leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen.

Dietrichson mener både politiets høringsuttalelser og uttaleser i Stortingets høring viser at det Riksadvokaten sier er ulovlig har vært normal praksis i politiet.

- Jeg deler ikke riksadvokatens inntrykk, basert både på høringsuttalelsene og andre offentlige uttalelser fra politiet, sier Dietrichson, som gleder seg over riksadvokatens klargjøring.

- Jeg sier «endelig». Dette er en nyttig klargjøring som vil føre til praksisendring, sier Dietrichson.

- Massiv innstramming

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen Hans Fredrik Marthinussen mener norsk politi står overfor en skandale av enorme dimensjoner.

- Dette er en massiv innstramming av en skandaløs og ulovlig praksis i politiet. Det er en stor seier for rettssikkerheten for dem som bruker ulovlige rusmidler i Norge, sier Marthinussen til Dagbladet.

Marthinussen har engasjert seg sterkt i det han mener er ulovlig maktbruk fra politiet i narkotikasaker.

- Dette er Nav-skandalen bare større og verre. Det er grovere overgrep enn ofrene i Nav-skandalen ble utsatt for, sier Marthinussen.

- Ofrene i Nav-skandalene ble satt uskyldig i fengsel?

- Ja, men her er folk blitt kledd nakne, fått fingre i kroppens hulrom, kateter i kjønnsorganene. Fått gjennomgått sine privatliv. Det er straff det også, en straff de ikke skulle fått. Dette er mye verre enn Nav-skandalen - og den er ille nok, sier jusprofessoren.

Marthinussen mener det også vil være grunnlag for søksmål mot staten.

- Det bør gis en oppreisning til alle som er utsatt for overgrep. Det er grunn til å vurdere om noen bør gå til gruppesøksmål for å få erstatning fra staten, sier Marthinussen.

Ikke systematisk

Politidirektør Benedicte Bjørnland har ikke stilt til intervju med Dagbladet i forbindelse med saken, men sendte i dag ut en pressemelding.

- Jeg er glad for at Riksadvokaten mener det ikke er grunn til å konkludere med at det har vært en systematisk eller omfattende feilpraktisering på dette området i politi og påtalemyndighet, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i pressemeldingen, og fortsetter:

- Politiets bruk av tvangsmidler skal selvfølgelig gjennomføres i samsvar med straffeprosesslovens regler. Vi skal også følge opp og lære av enkelttilfeller der det er gjort feil. Jeg er fornøyd med at Riksadvokaten ønsker å følge opp fagledelsen tettere i disse sakene, gjennom blant annet statsadvokatenes inspeksjoner.

KLAR: Riksadvokat Jørn Maurud er klar på at politiet ikke har adgang til ransakelser der mistanken mot personen ikke strekker seg lenger enn bruk og besittelse av narkotika. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
KLAR: Riksadvokat Jørn Maurud er klar på at politiet ikke har adgang til ransakelser der mistanken mot personen ikke strekker seg lenger enn bruk og besittelse av narkotika. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer

Riksadvokaten gjennomgår flere konkrete eksempler på tilgangen til ulovlig rusbruk i brevet:

Når politiet observerer en ruspåvirket person

  • Hvis politiet observerer en person som framstår ruspåvirket, vil det relevante etterforskningsskrittet være samtale/avhør og observasjon av «tegn og symptomer».
  • Dersom personen innrømmer ulovlig rusbruk, vil saken være ferdig etterforsket - uten at politiet har grunnlag for ransaking.
  • Dersom personen ikke innrømmer ulovlig rusmiddelbruk, vil rusmiddeltesting være et relevant etterforskningsskritt. Tvungen urin- eller blodprøve vil ifølge riksadvokaten ikke være et forholdsmessig inngrep for å avdekke ulovlig rusmiddelbruk.
  • Riksadvokaten skriver videre at ved antatt påvirkning av ulovlige rusmidler, vil det være skjellig grunn til mistanke om besittelse av narkotika. Personransaking vil ikke være uforholdsmessig, under forutsetning av at «den gjennomføres skånsomt».
  • Dersom det ikke gjøres funn ved personransaking, vil det ikke være grunnlag for husransaking eller gjennomgang av mistenktes mobiltelefon - uten at det foreligger skjellig grunn til mistanke om for eksempel salg av narkotika.

Når politiet observerer bruk av ulovlige rusmidler

  • Politiet kan - selvsagt - ta beslag i narkotikaen som blir brukt.
  • Den observerte bruk sammen med analyse av beslaget vil typisk være tilstrekkelig til å oppklare spørsmålet om bruk. Det vil gjennomgående ikke være grunnlag for ytterligere etterforskning hva gjelder den oppklarte narkotikabruken.
  • Avdekket bruk kan etter omstendighetene gi grunnlag for videre mistanke om besittelse av narkotika, på samme måte som ved observert ruspåvirkning, og adgangen til tvangsmiddelbruk vil i utgangspunktet stå i samme stilling som i slike tilfeller.

Funn av små mengder narkotika på person

  • Forholdet er i hovedsak oppklart i og med det aktuelle funnet.
  • I normaltilfeller vil det ikke være aktuelt med annen etterforskning av dette forholdet enn avhør og analyse av funnet.
  • Er det grunn til å tro at narkotikaen er til egen bruk, vil det uten andre opplysninger ikke være grunnlag for ransaking av bolig eller gjennomgang av mistenktes mobiltelefon.
  • Dersom mengden narkotika eller andre forhold gir skjellig grunn til mistanke om at vedkommende er involvert i salgsvirksomhet, vil det gjennomgående være grunnlag for ransaking både av bopel og telefon for å etterforske salgsmistanken.

Ikke nok å ville hjelpe

Riksadvokaten skriver videre i sin konklusjon at avdekket narkotikabruk eller besittelse til egen bruk vil «som det klare utgangspunkt ikke gi grunnlag for tvangsmiddelbruk for å avdekke det nærmere omfang av siktedes rusmiddelbruk».

«Straffansvaret skjerpes i begrenset grad som følge av gjentatt bruk, og både forholdsmessighetshensyn og ressurshensyn tilsier en slik begrensning. Hensynet til den mistenkte kan i seg selv tilsi slik kartlegging, særlig for unge og risikoutsatte personer. En ren hjelpeinteresse må likevel avveies mot ulempene en videre etterforsking fører med seg,» skriver Riksadvokaten.

Riksadvokaten slår også fast at hvis motivet med undersøkelsen er å finne fram til en ukjent selger, er det reelt sett tale om en tredjemannsransaking.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer