FORSKES PÅ OG REGISTRERES: Folkehelseinstituttet har et «forbryterregister» over E. coli-bakterier, som de bruker for å sammenligne sykdomstilfeller. På bildet sår Trine Grønbeck ved seksjon for matbakteriologi og GMO ut E. coli-prøver. Foto: HANNE MARI JORDSMYR/VETERINÆRINSTITUTTET
FORSKES PÅ OG REGISTRERES: Folkehelseinstituttet har et «forbryterregister» over E. coli-bakterier, som de bruker for å sammenligne sykdomstilfeller. På bildet sår Trine Grønbeck ved seksjon for matbakteriologi og GMO ut E. coli-prøver. Foto: HANNE MARI JORDSMYR/VETERINÆRINSTITUTTETVis mer

- Mye vi ikke vet om de farlige E. coli-variantene

Sjelden variant i det nye utbruddet sjekkes mot «forbryterregister».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - E. coli er en av bakteriene som er grundigst forsket på, men når det
gjelder de farlige variantene, er det mye vi ikke vet, sier professor og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Georg Kapperud, til Dagbladet.

Han er blant de mange i Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet som jobber på spreng for å finne ut hvordan og hvorfor fire barn så langt er blitt syke i det som nå betegnes som et nytt nasjonal E. coli-utbrudd. Én liten gutt fra Sogn og Fjordane er allerede død, og to søsken på tre og fem år er innlagt på St. Olavs hospital i Trondheim. Et fjerde barn i Tromsø er nå utenfor fare.

Prøver fra nærmiljøet og av maten de syke barna har spist, skal forsøke å gi svar på hvor smitten kommer fra. Men selve bakterien som står bak utbruddet, vet Folkehelseinstituttet mer om.

Har «forbryterregister» over bakterier
På Folkehelseinstituttet har prøvene fra utbruddet blitt sammenlignet med tidligere prøver fra instituttets «forbryterregister» over bakterier, der de blant annet undersøker E. coli-varianten O157, som det siste utbruddet knyttes til. I registeret blir bakteriene testet og kategorisert etter DNA-profil eller «fingeravtrykk».
 
Den aktuelle varianten i dette utbruddet er en sær variant av O157, forklarer Kapperud.
 
- Vi har 40 prøver fra denne bakterien i forbryterregisteret, og det er sjelden vi har så få. Vi vet ikke hvorfor vi ikke har flere bakterier av denne typen. En grunn kan være at bakterien er på fremmarsj akkurat nå, og en annen grunn kan være at den er vanskelig å plukke ut blant de andre bakteriene. Det finnes så mange ulike E. coli-typer at det kan være som å lete etter en nål i en høystakk, sier han.
 
Hvordan kan en spesiell bakterie være på fremmarsj?
 
- Bakterien kan ha forandret seg og fått nye egenskaper som gjør at den overlever bedre eller spres bedre. Det kan også være at den gjør folk lettere syke, noe som gjør at den lettere kan bli oppdaget, sier Kapperud.
 
Farlige bakterier forandrer seg
I forbryterregisteret står det også oppført hva slags «våpen» E. coli-bakterien har for å gjøre folk alvorlig syke.
Bakteriene som gjør at folk blir alvorlig syke, EHEC-bakterier, kjennetegnes ved at de produserer det svært giftige shigatoksinet. Genet som koder for dannelse av shigatoksin sitter i såkalte bakteriofager. En E. coli-bakterie må infiseres av en bakteriofag som koder for shigatoksin, for å kunne produsere giftstoffet.
 
Noe som gjør det vanskelig å undersøke EHEC-bakterier, er at bakteriofagen med genet som infiserer bakterien, kan hoppe ut av bakterien, forklarer professoren.
 
- Bakterien kan «kaste våpenet» sitt, og derfor kan det være vanskelig å gjenkjenne den som en farlig bakterie. Dette våpenet, bakteriofagen, kan hoppe av og infisere nye bakterier, forklarer Kapperud.

Jakt på matsmittekilde
Grundige intervjuer av foreldre og andre i barnets nærmiljø gjennomføres av det lokale Mattilsynet, helsepersonell i kommunen eller på sykehus. Hva har barnet spist og drukket? Har det hatt kontakt med dyr? Hva er blitt servert i barnehagen?, er noen av spørsmålene de får, ifølge en pressemelding fra  Folkehelseinstituttet.

De går også detaljert til verks for finne ut hva barna har spist.

— I denne saken ber vi også foreldrene om å hente ut utskrifter fra bankkortkontoer for å finne ut hvor og når man har handlet matvarer forut for at barnet ble sykt. På den måten kan vi etterspore detaljerte kvitteringer fra den enkelte butikk. De fleste store matvarekjeder har lagret slike opplysninger elektronisk, sier overlege ved Folkehelseinstituttet Hans Blystad i pressemeldingen. 

Men dette trenger ikke nødvendigvis være et utbrudd, mener professor Per Einar Granum, som er leder for Senter for Mattrygghet ved Norges Veterinærhøgskole. Han peker ut langtidsholdbar eller frossen mat som den mulige smittekilden hvis det er snakk om smitte gjennom mat, siden de tre utbruddene skjedde med så stor geografisk avstand og over lang tid.

- Det er relativt fort gjort å skaffe seg en teori om hva som har skjedd, slik som i 2006, da kjøttdeigen ble utpekt først. Men nå tror jeg man må ha litt flaks for å klare å finne smittekilden. Selv om det er tatt prøver fra maten i kjøleskap, kan det være snakk om mat som er spist opp eller kastet, sier han til Dagbladet.

- Ingen stor trussel
Granum mener ikke at E. coli-smitte er noen stor trussel mot folkehelsa i dag.

- Det er et minimalt problem i Norge. Men det er klart det er dramatisk når det er en sykdom man kan dø av, som kan føre til alvorlig nyresvikt som er vanskelig å behandle. Det er det folk ikke finner seg i, sier Granum.

- Det som er nifst med denne typen bakterier, er at få andre bakterier har så lav infektiv dose. Man kan bli syk av en veldig liten mengde bakterier, og nettopp derfor er det vanskeligere å beskytte seg mot den, sier han.

•  Søndag klokka 15 stiller FHIs Preben Aavitsland i nettmøte med leserne. Send inn spørsmål her allerede nå.