Mygg, knott og klegg:

Mygginvasjon: - Hørte dem godt

Årets sommer har enkelte steder i landet blitt den store myggsommeren. NRK-profil Nils Johan Heatta fikk selv kjenne myggen på kroppen da han var på tur.

BZZZZZ: Det er ikke bare-bare å dra på tur i Kautokeino! Spesielt ikke hvis du hater mygg! Video: Nils Johan Heatta / Facebook Vis mer
Publisert

Heatta var ute på multe-rekognosering i Kautokeino da han filmet klippet av myggsvermen rundt seg.

- Jeg hadde gått en stund, og merket at det var mye mygg. Jeg tok egentlig opp telefonen for å ta en video og vise at jeg var ute - men så var det jo ganske mye mygg. Ikke sånn ekstremt, vil jeg si, vi er stort sett vant til mygg her, sier han til Dagbladet.

Da han så videosnutten innså han hvor mye mygg det faktisk var rundt ham.

- Jeg hadde himmelen rett bak meg, og da så man jo ganske mye mygg. Man hørte dem godt også, sier han og ler.

Nils-Johan Heatta er en norsk-samisk tidligere journalist, som blant annet var direktør for NRKs samedivisjon. Han regnes også som en av ildsjelene bak den samiske nyhetssendingen Ođđasat.

- Folk herfra er vant

Heatta tror likevel ikke at det var mer mygg enn han har opplevd tidligere.

- Men jeg tror kanskje at folk lar seg plage mer av den. Jeg pleier å si at det beste myggmiddelet er ikke å la seg affisere. Man må forsøke å ignorere det så godt man kan. Hvis du begynner å irritere deg, kan du irritere deg i hjel. Det nytter ikke, og er helt bortkastet, sier han.

Etter eget råd lar ikke Heatta seg stanse av myggsommeren.

- De som er herfra og har vent seg til mygg, knott og insekt - de tror jeg skjønner at man ikke kan la seg irritere. Ellers kan man ikke gå ut av huset, sier han og legger til:

- Om sommeren skal en jo være ute. Det er ingen grunn til å ligge inne på sofaen.

- Mer enn vanlig

- Det har vært en god del mer enn vanlig flere steder i landet, sier forsker ved Nibio Svanhovd, Paul Eric Aspholm.

Han har selv vært på turer hvor han har observert myggbestanden i sommer, og beskriver hvordan han vurderer mygg-mengden:

BIOLOG: Paul Eric Aspholm forteller at det i år har vært mer mygg enn vanlig, mange steder i landet. Foto: Erling Fløistad / NIBIO
BIOLOG: Paul Eric Aspholm forteller at det i år har vært mer mygg enn vanlig, mange steder i landet. Foto: Erling Fløistad / NIBIO Vis mer

- Du bretter opp ermet på jakka, lar armen stå stille, og så klasker du hånda på armen etter et minutt eller fem. Hvis man må vente i fem minutter før det kommer mygg, er det lite. Har du derimot 20 mygg i klasket etter ett minutt, regnes det for å være mye. Det var slike forekomster en del av plassene, sier han.

Aspholm var på tur i Trøndelag i slutten av mai, hvor det var det han beskriver som «bra mengder» med mygg. Mens i Nordland, på Vestlandet, Sørlandet og i indre Østlandet var det mindre mengder i mai.

Kolleger av han har vært på tur i Karasjok både tidligere i sommer og nå, og de mener at man må tilbake til 60- og 70-tallet for tilsvarende mengder.

- Noen plasser, som på ytre siden av Varangerhalvøya, var det «sillioner». Fantastiske mengder. Også fra Kautokeino fortelles det om store mengder mygg, nå når multene modnes, sier biologen.

- Det var en del mygg innimellom på 90-tallet også, men på 70-tallet var slike mengder vanlig. Hvordan det er i Norge generelt vet jeg ikke, det varierer så mye. Men de aller fleste plasser har det vært mer mygg enn i fjor, legger han til.

- Kan bety flere neste år

Aspholm forteller at fukt i bakken og relativt varmt vær gjør at myggen trives bedre. Og motsatt - er det mye tørke om vinteren og våren, er det dårlig nytt for stikkinsektene.

- Vi har sett de siste åra at det blir veldig tørt på våren og vinteren, og har blant annet hatt flere skog- og lyngbranner på Vestlandet tidlig. Det er et tegn på at det er lite fukt i bakken, og da har ikke myggen så lett for å overleve, sier han og legger til:

- Og spesielt er klimaendringene, med mange flere perioder med tining og frysing gjennom vinterhalvåret. Det er antakeligvis en av faktorene som spiller inn til ulempe for myggene.

En effekt av årets myggsommer kan være at hunnmyggen har lagt flere egg. Det kan også bety flere mygg til neste år, men biologen understreker at alt avhenger av mange ting i naturen som man ikke har oversikt over.

- Det spørs hvilken suksess de har med klekkingen, og så må det bli varmere og fuktigere igjen. Men det svinger fort, og det er mange ting som påvirker. Vi vet for lite til å konkludere for neste år. Mygg har mange funksjoner i naturen. Den renser vann, er mat for fugl, fisk og andre, men de fleste funksjonene vet vi ikke om, sier Aspholm.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer