Mykle-biografen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går sendte han en blomsterbukett til kona. Før han reiste til Stavanger for å lese høyt på Kafé Sting. Blomstene var en måte å dele gleden over begeistrete aviskritikker med sin kjære på. Men det har også satt sitt preg på hverdagen i fembarnsfamilien på Frysja i Oslo at pappa Anders har skrevet den aller største biografien over Agnar Mykle. Nå kan de puste lettet ut.

- Forfattere som sier de gir blaffen i kritikerne, prater tull. Jeg bryr meg i stor grad. Et slakt hadde rett og slett ikke vært til å bære. I dag er jeg himmelhøy, sa Anders Heger til Dagboka i går. Men Mykle-biografen er likevel enda mer stolt av sitt forfatterskap for barn. Den sjuende boka foreligger nå og handler om Freddrik (med tod-er), en livredd politimann i det hemmelige politiet. Boka er hundre prosent inspirert av Lundkommisjonen.

Heger heter Walter Vik når han skriver for de yngste, det har derfor gått mange hus forbi at Cappelens forlagssjef er barnebokforfatter. Han begynte å skrive sammen med eldstedatteren Wanda. Hun har rukket å blitt 20 år, og er selvsagt oppkalt etter farmor, sosionomen og kriminalomsorgspioneren Wanda Heger.

Anders' litterære læremester heter Tor Bomann-Larsen. Heger synes det er flott at bildet for én gangs skyld er snudd, at Bomann denne gangen har vært den kritiske konsulenten. De to har hatt et tett og nært samarbeid i flere år, og henter mye ut av hverandre.

Dermed er mye sagt om hva Heger synes er viktig. Men han er fortsatt like forbannet på seksårsreformen i skoleverket, selv om minstemann Bror har klart seg ganske godt det første året. Heger mener reformen er rent tyveri, at vi stjeler det morsomste året fra ungene og sosialiserer bort deres kreativitet.

Som spaltist i Dagsavisen har Heger vist et betydelig engasjement i viktige samfunnsspørsmål. Gud vet når han skriver, antakelig om natta, for ettermiddagen er hellig i familien. Og litt tid skal vel gå med til å være forlagssjef, også. Han tok permisjon for å skrive Mykle-biografien. Og stupte ned i langt mer omfattende materiale enn den gang han skrev sin første bok om Mykle, «Men landet er Norge...».

Den store beundringen for det litterære og «psykoanalytiske vidunderbarnet» Mykle har nyansert seg hos Heger. Nok til å skrive en «sterk og sober biografi», som det heter hos en av kritikerne. Om Heger selv ikke er et vidunderbarn, har han likevel mye å leve opp til. Nå er han altså i ferd med å gjøre det.