- Myndighetene er høyreekstreme

Fotograf Knut Bry (75) er siktet for spionasje og menneskesmugling i Hellas. Han risikerer opptil 15 års fengsel.

PÅ GLATTCELLE: Knut Bry (75) ble kastet på ei glattcelle uten belysning etter at han fotograferte to greske militærfartøy. - Så har vi prøvd det, konstaterer han. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
PÅ GLATTCELLE: Knut Bry (75) ble kastet på ei glattcelle uten belysning etter at han fotograferte to greske militærfartøy. - Så har vi prøvd det, konstaterer han. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Det er et høyreekstremt styre. Det kan ikke forklares på noen annen måte. Med det de bestemmer nå, strammes det jo til hver dag.

- Hva er følelsen du sitter med nå som du er hjemme i Norge?

- Jeg er kort og godt forbanna. Virkelig. Det er jo ikke meg det gjelder, det er alle de tusenvis av menneskene som lider der.

MENNESKENE: - Det er det mest meningsfulle jeg har gjort, sier fotografen om innsatsen blant flyktningene på Lésvos. Foto: Knut Bry
MENNESKENE: - Det er det mest meningsfulle jeg har gjort, sier fotografen om innsatsen blant flyktningene på Lésvos. Foto: Knut Bry Vis mer

Det er en solfylt ettermiddag seint i august på Aker Brygge. Blant det sydende folkelivet ved Nesoddbåt-ferjeleiet står fotograf Knut Bry (75) overskrevs på elsykkelen sin og speider etter Dagblad-«teamet» på to.

- Har du ikke elsykkel? Det må du skaffe deg, konstaterer den høyreiste og atletiske hallingdølen. Dialekten har forsvunnet for lenge siden, etter mange år i Oslo og utlandet.

Spionasje og menneskesmugling

Etter sin noe overrumplende, men avvæpnende håndhilsen - som «låser» tre av fingrene til hans - snakker den karismatiske 75-åringen i vei. Om dramatikken da han i mars plutselig ble arrestert og kastet på glattcelle på Lésvos, etter fem år som hjelpearbeider blant flyktningene og migrantene på den greske øya rett utenfor Tyrkias vestkyst.

«Det var litt som å være med i en film - men uten å være tilskuer.» Knut Bry om pågripelsen på Lésvos

Siktelsen lyder på spionasje og menneskesmugling, etter at han tok ni bilder av to greske militærskip i havna i byen Mytilíni. Gresk politi mener han har kartlagt fartøyenes bevegelser, for så å fôre menneskesmuglere i Tyrkia med tidspunktene for når de legger fra og til.

NOK TIL EI UKE: Maten fra Lesvos Solidarity holder til en familie på sju i ei uke. Foto: Knut Bry
NOK TIL EI UKE: Maten fra Lesvos Solidarity holder til en familie på sju i ei uke. Foto: Knut Bry Vis mer

Den prisbelønte fotografen nekter all skyld for spionasje. Også for å ha hjulpet flyktninger i land.

- Jeg har aldri sett en båt komme inn, for jeg er ikke ute om natta, insisterer han.

Bry forklarer at det var tilfeldigheter som gjorde at han spaserte ut på moloen hvor han tok de skjebnesvangre bildene. 75-åringen skulle levere en minnepinne med bilder på mosaikksenteret som drives av hjelpeorganisasjonen Lesvos Solidarity - men kollegaen skulle selv innom senteret, og tilbød seg å ta med minnepinnen. Dermed hadde han tid til overs.

HOTSHOT: Bry i 1976, i perioden da han slo seg opp som internasjonalt anerkjent mote- og reklamefotograf i Paris. Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto / NTB
HOTSHOT: Bry i 1976, i perioden da han slo seg opp som internasjonalt anerkjent mote- og reklamefotograf i Paris. Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto / NTB Vis mer

- Det var fint vær, som i dag. Jeg hadde akkurat passert ferja til Athen. Så kom en båt utover - det var dette femti år gamle marinefartøyet som pleier å ligge fortøyd i havna. Det kom sigende utover og hadde en kjempesvær blå røyksky etter seg, beskriver Bry oppildnet mens han gestikulerer.

- Idet jeg kommer ut på enden av moloen, kommer skipet forbi. Så da tok jeg sju bilder mens det passerte. Og der sto det folk på dekk og sånn - jeg tenkte jo ikke på det i det hele tatt. Så kom en kystvaktbåt inn, og jeg tok bilder av den. Så gikk jeg rolig tilbake.

- DYTTET TILBAKE: Afghanske flyktninger plukket opp av den tyrkiske kystvakta i Egeerhavet i september 2020. Tyrkerne anklaget Hellas for å ha «dyttet tilbake» flyktningene (pushback). Hellas benekter at praksisen eksisterer. Foto: Emrah Gurel / AP / NTB
- DYTTET TILBAKE: Afghanske flyktninger plukket opp av den tyrkiske kystvakta i Egeerhavet i september 2020. Tyrkerne anklaget Hellas for å ha «dyttet tilbake» flyktningene (pushback). Hellas benekter at praksisen eksisterer. Foto: Emrah Gurel / AP / NTB Vis mer

Latekshansker

Men han kom ikke langt. Han ble sirklet inn av en mann på motorsykkel, som identifiserte seg som politi og ville se bildene han hadde tatt. Bry tok opp det lille Leica D-Lux-kameraet og viste de ni bildene.

- Så tar han opp mobilen, ringer, og jeg tror det tok tre minutter før politibilen var der. Og det var sånn [griper Dagbladet hardt i overarmen]. «Inn i bilen!»

75-åringen ble tatt med til tredje etasje i bygningen kystvakta deler med EU-grensevaktbyrået Frontex, hvor han ble sittende og vente i to timer. Etter at «en ganske uggen fyr» med wraparound-solbriller kom og avhørte ham, ble han tatt med til hotellet sitt.

SINNE: Her blir frivillige ved Mória angrepet av menn på motorsykkel. Video: Privat. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

- Det var nesten morsomt å følge med på - de var superproffe. Sju stykker, meg i håndjern. Så var det «Sit down!». Jeg ble satt i et hjørne, mens de gikk igjennom alt med latekshansker, forteller han og fortsetter:

- De ristet underbukser, skrudde løs airconditioningen på veggen. Tok ut kontaktene - selve «innmaten» inni veggen, ikke bare støpslene. Gravde ut hårgeleen min, tannpastaen, alt. Så stappet de alt utstyret mitt i plastposer og tok det med.

Politiet tok to kameraer, to objektiv, iPhonen, Macen, en harddisk - med alt arbeidet han hadde gjort fra i fjor sommer til mars - minnekort, til og med den trådløse musa. Utstyret ble sendt til Athen for analyse, og Bry aner ikke om han noensinne ser det igjen.

- Hvordan opplevde du alt dette?

MED NORDMENN: Bry i Pikpa-leiren, januar 2020, sammen med blant andre den afghanske - og norgestilknyttede - familien Rahimi samt Trude Jacobsen fra Dråpen i Havet (t.v.) og SVs Karin Andersen. Foto: Privat
MED NORDMENN: Bry i Pikpa-leiren, januar 2020, sammen med blant andre den afghanske - og norgestilknyttede - familien Rahimi samt Trude Jacobsen fra Dråpen i Havet (t.v.) og SVs Karin Andersen. Foto: Privat Vis mer

- Jeg hadde ikke vært med på noe sånt før, så det var litt som å være med i en film - men uten å være tilskuer, haha.

- Middelaldersk

Bry trodde politiet bare skulle slette minnekortet hans, og svarte nei på spørsmålet om de skulle kontakte Norges ambassade.

- Men da advokaten kom og sa at «this could be 10 to 15 years», tenkte jeg: «Da signerer jeg!» forteller fotografen og ler.

Etter avhøret og ransakingen ble Bry plassert på glattcelle - et lite rom med betonggolv. Uten belysning, men det hang et «blafrende grågrønt lysstoffrør i inngangspartiet utenfor».

- Det er ei tjukk ståldør, med en gigantisk slå med hengelås - skikkelig middelaldersk. Så er det en åpning i veggen med tredobbelt gitter, forteller Bry og viser at han kanskje kunne fått lillefingeren innimellom den tynneste delen av gitteret.

- Og så var det en betongkant som er mindre bred enn denne [trebenken han sitter på] - en så bred betongkant i vinkel, og den var akkurat lang nok til meg. Og så fikk jeg to tynne sommersoveposer til underlag, og to fleecetepper og ei bittelita pute. Dette skulle jeg sove på. Det prøvde jeg på første natta, men det var jo helt umulig.

UMENNESKELIG: De sanitære forholdene i Mória var fryktelige. Her fra januar 2020. Foto: Knut Bry
UMENNESKELIG: De sanitære forholdene i Mória var fryktelige. Her fra januar 2020. Foto: Knut Bry Vis mer

Etter denne første natta begynte Brys venner i hjelpearbeidermiljøet å trekke i trådene. De skaffet mat og et oppblåsbart liggeunderlag.

- Jeg spurte om de kunne hente lommelykta mi på hotellet, for det var ikke mulig å lese noe der. Så fikk jeg låne ei bok, og da hjalp det litt, forteller han.

75-åringen måtte sove i klærne, og og kunne ikke pusse tenner på seks dager.

- Men så har vi prøvd det, konstaterer han.

AVVISER PUSHBACKS: Hellas' ambassadør Anna Korka avviser påstandene om pushbacks på det sterkeste. Her fra audiens på Slottet. Foto: Terje Pedersen / Dagbladet
AVVISER PUSHBACKS: Hellas' ambassadør Anna Korka avviser påstandene om pushbacks på det sterkeste. Her fra audiens på Slottet. Foto: Terje Pedersen / Dagbladet Vis mer

Meldeplikt

På utsiden hadde folk greid å samle inn 100 000 kroner til kausjon og advokat.

- Og etter hvert fikk jeg vite at det var 4000 medlemmer i støttegruppe på Facebook - det er jo helt fantastisk. Jeg er ekstremt privilegert som kjenner så mange mennesker og har så mange venner på øya. Hvis jeg ikke hadde hatt det, hadde jeg kanskje sittet der ennå.

ETTERLATT: Barnejakker etterlatt i kaoset etter brannen i Mória høsten 2020. Foto: Knut Bry
ETTERLATT: Barnejakker etterlatt i kaoset etter brannen i Mória høsten 2020. Foto: Knut Bry Vis mer

Etter to rettsmøter og seks dager på glattcella ble Bry løslatt. Han dro hjem til Norge, og har stort sett oppholdt seg på familiegården øverst i Hallingdalen i sommer.

- Jeg får lov til å reise tilbake - men da må jeg melde meg 24 timer før ankomst, forteller han.

- En slags stående meldeplikt?

- Ja. Om det er for at de skal gjøre klar cella mi eller rulle ut rød løper, det vet jeg ikke.

KOKK IGJEN: På Lésvos har Brys hovedrolle vært å lage mat for flyktninger. Dermed er han tilbake i sin første jobb. - Det er et privilegium å få møte alle de fine menneskene fra diverse kulturer, sier han. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KOKK IGJEN: På Lésvos har Brys hovedrolle vært å lage mat for flyktninger. Dermed er han tilbake i sin første jobb. - Det er et privilegium å få møte alle de fine menneskene fra diverse kulturer, sier han. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Ikke hørt noe

Etterforskningen av Brys sak går tregt, forteller hans greske advokat Haris Petsikos.

- Det er ingen utvikling, politiet jobber fremdeles med etterforskningen. Men jeg har ikke hørt noe fra dem på lenge, opplyser Petsikos til Dagbladet.

Advokaten anslår at politiet og påtalemakten trolig vil komme til en beslutning om eventuell tiltale innen slutten av året.

- Alt kan skje, det kommer an på etterforskningen. Vi vet lite, ettersom vi ikke har innsyn i dokumentene, forklarer han.

Petsikos opplyser at Bry vil måtte returnere til Hellas dersom det blir noen hovedforhandling.

LØSLATT: Bry kommer ut av rettsbygningen som en - foreløpig - fri mann 21. mars. Til høyre forsvarer Haris Petsikos. Foto: Manolis Lagoutaris / AFP / NTB
LØSLATT: Bry kommer ut av rettsbygningen som en - foreløpig - fri mann 21. mars. Til høyre forsvarer Haris Petsikos. Foto: Manolis Lagoutaris / AFP / NTB Vis mer

- Uheldig

I et to sider langt brev til Dagbladet skriver Hellas' norgesambassadør Anna Korka at lengden på Brys glattcelleopphold for en stor del skyldtes hans egne valg. Hun viser til at advokat Petsikos under rettsmøtet fredag 18. mars ba om utsettelse for å skaffe mer informasjon.

- Selv om han skulle framstilles for dommeren 18. mars, begjærte han at rettsmøtet skulle utsettes, for å forberede et mer fyldig forsvar. Derfor måtte herr Knut forbli i varetekt til 21. mars, skriver Korka - og understreker at han etter løslatelsen mot kausjon var fri til å reise inn og ut av Hellas uten begrensninger.

«De gjør alt for å skremme og jage bort alle som jobber med flyktninger.» Knut Bry, om greske myndigheter

Ambassadøren kaller arrestasjonen en «uheldig hendelse», men forklarer at den skjedde i kontekst av «den rådende atmosfære» rundt de «følsomme temaene» ulovlig migrasjon og nasjonal sikkerhet i Hellas, «særlig når det gjelder det østlige Egeerhav».

Korka understreker Lésvos' geografiske plassering utenfor kysten av Tyrkia - hvor øya, i likhet med de andre greske egeiske øyene, står overfor «betydelige tyrkiske militære styrker». Hun skriver også at overherredømmet over øyene i Egeerhavet er gjenstand for strid mellom Hellas og Tyrkia.

GAVE: Flyktningbarn med «drager» donert av en fransk hjelpeorganisasjon. Foto: Knut Bry
GAVE: Flyktningbarn med «drager» donert av en fransk hjelpeorganisasjon. Foto: Knut Bry Vis mer

- De fiendtlige uttalelsene som stadig kommer fra den tyrkiske regjeringen mot Hellas, i tillegg til de stadige truslene fra vår østlige nabo mot mitt land, og de ubegrunnede kravene på suverenitet og suverene rettigheter for disse øyene, har i åras løp ført til en økt oppmerksomhet blant lokalbefolkningen, kystvakta og politiet overfor enhver handling som kan bli oppfattet som et mulig spionasjehandling eller brudd på den nasjonale sikkerhet.

Ambassadøren understreker at utenriksstasjonen ikke er i posisjon til å uttale seg om et mulig utfall av rettsprosessen mot Bry.

Brødfør 100

- Det er det mest meningsfulle jeg har gjort, kontstaterer Bry tankefullt fra benken ved Nesoddbåtene.

PÅ JOBB: Med mat klar for utkjøring i oktober i fjor. Foto: Privat
PÅ JOBB: Med mat klar for utkjøring i oktober i fjor. Foto: Privat Vis mer

Fotografen viser et bilde av en typisk timeplan i den privatdrevne flyktningleiren Pikpa. Navnet hans er desidert mest oppført.

75-åringen forteller at tilfeldigheter gjorde at han endte opp som en av Lesvós' mest ihuga hjelpearbeidere. Foranledningen var ei kokebok han skulle lage for Universitetet i Agder.

- Tilfeldigvis havnet jeg i Pikpa, traff fantastiske mennesker der og fant at jeg ville komme tilbake. Fra oktober 2016 til 2020 var jeg på Lésvos i til sammen to og et halvt år. I vinter var jeg der i seks måneder, før jeg naturlig nok måtte komme hjem.

«Siden begynnelsen av flyktning-/migrantkrisa tilbake i 2015 har Hellas bokstavelig talt reddet hundretusenvis av liv i Egeerhavet.» Anna Korka, Hellas' ambassadør til Norge

Brys oppgaver har for en stor del bestått i å være kokk for beboerne i Pikpa, som ble drevet av Lesvos Solidarity. Leiren - som hadde betydelig bedre leveforhold enn beryktede Mória - huset de mest utsatte flyktningene, som barnefamilier, funksjonshemmede, gravide og skadde.

Pikpa ble tvangsfraflyttet i oktober 2020 og beboerene busset til Kara Tepe-leiren rett utenfor Mytilíni. Siden har fotografen og kollegene kjørt mat til familiene - i alt rundt 100 personer.

- Vi kjøper inn råvarer, porsjonerer maten ut i poser og kjører den ut hver torsdag. Det er mat for en familie på sju i ei hel uke, forklarer han.

Fotografen blir ivrig, og blar ivrig fram og tilbake blant de rundt 70 000 bildene han har på iPhonen - den nye, etter at den gamle ble konfiskert. Han viser scener fra Pikpa og Mória.

- Han her er utrolig ressurssterk. Nå har han klart å komme seg til Paris, hvor han jobber, forteller han om en ung mann.

HJEM FOR 20 000: Mória-leiren var dimensjonert for 3000 flyktninger, men huset på det meste 20 000. I september 2020 brant leiren ned, og beboerne ble flyttet til en midlertidig leir. Philippa Kempson i The Hope Project Greece opplyser at det nå bor 1281 personer i «Nye Mória». Foto: Knut Bry
HJEM FOR 20 000: Mória-leiren var dimensjonert for 3000 flyktninger, men huset på det meste 20 000. I september 2020 brant leiren ned, og beboerne ble flyttet til en midlertidig leir. Philippa Kempson i The Hope Project Greece opplyser at det nå bor 1281 personer i «Nye Mória». Foto: Knut Bry Vis mer

Seks år i leir

Men minst like viktige er de som blir sittende i ubestemt tid på Lésvos, uten mulighet til å reise noe sted før asylsaken er avgjort.

- Det er en familie som har vært hos oss i Pikpa i flere år. Ungene var jo sånn ... så store [viser med flathånda] da de kom. Nå har de vært der [på Lésvos] i seks år, og de er fortsatt låst inne i det fordømte nye Mória [erstatningsleiren etter storbrannen høsten 2020].

- Når de kommer ut for å hente maten ... det er liksom ikke de samme ungene, de smiler ikke lenger. De er liksom helt apatiske, forteller 75-åringen.

- De var sprudlende, lærte seg engelsk på no time og kunne virkelig blitt noe - men nå har alt liksom falt sammen.

«MAMMA»: En afghansk flyktning har tatovert «mamma» på pasjto på hånda. Foto: Knut Bry
«MAMMA»: En afghansk flyktning har tatovert «mamma» på pasjto på hånda. Foto: Knut Bry Vis mer

Bry har en klar oppfatning av at greske myndigheter systematisk gjør forholdene verre for flyktningene og personene som hjelper dem, og viser blant annet til nedleggelsen av Pikpa og stadig strengere krav til hjelpeorganisasjonene.

- De fleste ideelle organisasjonene har forlatt øya, men MSF [Leger Uten Grenser] er der fortsatt, forklarer han.

75-åringen ser på spionsaken mot ham i forbindelse med dette.

- Hva skulle motivet til grekerne være for å plage folk som deg?

- Hele ideen deres er at det er krig mot solidaritet. De gjør alt for å skremme og jage bort alle som jobber med flyktninger.

ANGREP: Bry og fire flyktninger han hadde som passasjerer, ble angrepet og banket opp av høyreekstremister våren 2020. - Jeg ble slept bortover veien, forteller han. Foto: Knut Bry
ANGREP: Bry og fire flyktninger han hadde som passasjerer, ble angrepet og banket opp av høyreekstremister våren 2020. - Jeg ble slept bortover veien, forteller han. Foto: Knut Bry Vis mer

Døde på grensa

Han er særlig opptatt av omfanget av «pushbacks» - at grensevakter angivelig «dytter» flyktninger og migranter tilbake mot Tyrkia. For dem som kommer sjøveien, innebærer dette å bli satt på båter eller flåter uten motor, overlatt til seg selv - gjentatte ganger med dødelig utfall.

- De blir strippet for alt de eier, blir banket opp, blir kastet på sjøen eller i elva [grenseelva Evros på fastlandet], sier 75-åringen og minner om at ei lita syrisk jente for noen dager siden ifølge Le Monde døde av et skorpionbitt på en holme i Evros. Da hadde hun og nesten 50 andre flyktninger sittet der i dagevis uten mat og vann, etter å ha blitt jagd tilbake fra den greske elvebredden, angivelig av politiet og maskerte menn.

En omfattende graveartikkel publisert samtidig i tunge europeiske medier som Der Spiegel og Le Monde i april dokumenterte at den greske kystvakta, med stilltiende samtykke fra EUs grense- og kystvaktbyrå Frontex, har vært involvert i pushbacks av flere hundre personer de siste åra. En artikkel fra juni dokumenterer at gresk politi har brukt migranter for å utføre operasjonene.

SKOLE: Fra Zakria Farzads skole Wave of Hope for the Future i Mória. Foto: Knut Bry
SKOLE: Fra Zakria Farzads skole Wave of Hope for the Future i Mória. Foto: Knut Bry Vis mer

Graveartiklene refererer gjentatte ganger til den norskdrevne sida Aegean Boat Report, som også i august har dokumentert pushbacks i Egeerhavet.

Tidligere i august advarte Europakommisjonen Hellas og krevde at «voldelige og ulovlige deportasjoner av migranter» må stoppe. Avsløringene har ført til at Frontex-sjef Fabrice Leggeri måtte gå av, og medlemmer av Europaparlamentet nektet å godkjenne byråets budsjett, skriver Euronews.

- Frontex, ja. De ligger veldig høyt på skalaen min, sier Bry sarkastisk og nikker.

- Alle kjører rundt i helt nye biler og har nye flotte uniformer, og trenes opp til å se skikkelig barske ut. Bare på det siste året har alle bilene blitt skiftet ut, og det kryr av svarte sånne Nissan firehjulstrekkere, blankpolerte og fine. Så det er nok der pengene brukes.

FORLATT: En redningsvest brukt av en flyktning, oktober 2021. Foto: Knut Bry
FORLATT: En redningsvest brukt av en flyktning, oktober 2021. Foto: Knut Bry Vis mer

Avviser anklagene

Myndighetene i Athen - anført av statsminister Kyriakos Mitsotakis - har gjentatte ganger benektet at de står bak puschbacks.

- Det har ikke skjedd. Vi er ofre for en betydelig feilinformasjonskampanje, sa Mitsotakis i et nylig intervju med New York Times.

Greske myndigheter har samtidig anklaget EU-partnerne for mangel på solidaritet i møtet med den store tilstrømningen av mennesker fra den tredje verden. I tillegg anklager de sin gamle erkefiende Tyrkia for å bidra til spenningen gjennom å la flyktningene og migrantene passere grensa. Flere hjelpearbeidere er også anklaget for menneskesmugling, som Bry.

MÓRIA: Omtrent 13 000 personer hadde Mória som sitt midlertidige hjem. Flyktningene, som allerede levde under svært vanskelige forhold, står nå uten oppholdssted etter nattas voldsomme brann. Video: Stand by Me Lesvos, fra september 2020 Vis mer

I det omfattende brevet til Dagbladet avviser Hellas' ambassadør Anna Korka sterkt anklagene om pushbacks som «uriktige».

- Jeg kan forsikre deg om at Hellas, som medlemsland i EU, er forpliktet til å beskytte menneskerettighetene, anvender de relevante EU- og internasjonale lover og etterforsker hver eneste rapporterte hendelse, skriver ambassadøren.

Korka understreker at i tillegg til rettssystemet har Hellas uavhengige kontrollmekanismer, med ansvar for å etterforske klager som gjelder ulovlig praksis.

- Siden begynnelsen av flyktning-/migrantkrisa tilbake i 2015 har Hellas bokstavelig talt reddet hundretusenvis av liv i Egeerhavet, skriver ambassadøren videre.

HELLER PÅ LÉSVOS: Hjemme i Norge har Bry avtaleboka full av oppdrag. Men aller helst skulle han vært tilbake på Lésvos. Han håper oppmerksomheten rundt saken hans kan kaste lys over flyktningenes situasjon. - Men det ser ikke så lyst ut. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HELLER PÅ LÉSVOS: Hjemme i Norge har Bry avtaleboka full av oppdrag. Men aller helst skulle han vært tilbake på Lésvos. Han håper oppmerksomheten rundt saken hans kan kaste lys over flyktningenes situasjon. - Men det ser ikke så lyst ut. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Viser til nabolandene

Korka understreker at hundretusener har tatt seg fra Tyrkia til Hellas over land eller til sjøs.

- Et betydelig antall av de ovennevnte flyktningene/migrantene har allerede forlatt Hellas og dratt til et annet europeisk land, skriver hun, og framholder at hundretusener er «strandet på gresk jord» fordi landets naboland i nord (Nord-Makedonia) i 2016 stengte grensene for flyktningene og migrantene.

- Et stort antall av dem har allerede fått flyktningstatus, og bor og jobber i Hellas, understreker hun.

Ambassadøren skriver videre at antallet beboere i mottak som leirene i Egeerhavet har sunket kraftig de tre siste åra.

FORKULLET: Restene av et tre etter den store brannen i Mória i september 2020. Foto: Knut Bry
FORKULLET: Restene av et tre etter den store brannen i Mória i september 2020. Foto: Knut Bry Vis mer

- I åras løp har de greske myndighetene klar å bygge opp et rettferdig, raskt, krisemotstandig og overgrepsmotstandig asylsystem, framholder hun, og påpeker at det siden 2020 har vært en «bemerkelsesverdig» nedgang i asylsaker på vent, samt vesentlig kortere behandlingstid.

- Samtidig må det understrekes at strømmen av irregulære migranter eller personer som hevder å være flyktninger, fortsetter uhindret på daglig basis, bemerker ambassadøren.

Skylder på Tyrkia

Korka skriver videre at greske myndigheter har avdekket flere tilfeller hvor den tyrkiske kystvakta og marinen har eskortert skrøpelige farkoster til Hellas' territorialfarvann. Det samme skal ha skjedd rundt grensa på land.

Om de strandede syrerne på holmen i elva Evros denne måneden skriver hun:

- Med en gang disse irregulære migrantene ble oppdaget på gresk territorium, ble de umiddelbart overført til et midlertidig lokale.

DESPERASJON: Selvskading forekommer ofte i flyktningleirene på Lésvos. Her armen til en tenåringsgutt i Mória. Foto: Knut Bry
DESPERASJON: Selvskading forekommer ofte i flyktningleirene på Lésvos. Her armen til en tenåringsgutt i Mória. Foto: Knut Bry Vis mer

Ambassadøren understreker at Hellas er fast bestemt på å overholde sine plikter i henhold til internasjonal lov som Genèvekonvensjonen av 1951 (om flyktningers rettigheter).

- Hellas legger særlig vekt på respekten for menneskerettighetene og humianitær lov. Samtidig: Som en suveren stat hvis ytre grenser sammenfaller med EUs, har Hellas ansvar for å sikre at alle tredjelandsborgere som søker å tre inn på dets territorium, oppfyller alle nasjonale og europeiske krav for dette, avslutter Korka.

Maktesløshet

På Aker Brygge kjenner Knut Bry på følelsen av maktesløshet over ikke å kunne bidra på Lésvos.

- Hvis jeg kan utrette noe herfra, er det i hvert fall noe. Men jeg skulle jo gjerne vært der, da.

«Alt kan skje, det kommer an på etterforskningen.» Haris Petsikos, Brys forsvarer

Han er bekymret over at oppmerksomheten rundt situasjonen i Egeerhavet har måttet vike for krigen i Ukraina.

- Det er fantastisk at de hjelper Ukraina, men resten av verden eksisterer faktisk ennå, sier han oppgitt.

DYRKER JORDA: Flyktninger dyrker jorda i Pikpa. - Dette er «The Pikpa Spirit», sier fotografen. Foto: Knut Bry
DYRKER JORDA: Flyktninger dyrker jorda i Pikpa. - Dette er «The Pikpa Spirit», sier fotografen. Foto: Knut Bry Vis mer

Bry mener dagens situasjon i stor grad kan tilskrives Kyriakos Mitsotakis' konservative regjering, som tiltrådte i 2019.

- De er så høyrevridde som de kan bli. Det var ikke slik for tre-fire år siden.

- Burde det vært innført en form for sanksjoner mot Hellas?

- Det er ikke folket, men myndighetspersonene. Jeg vet ikke hva man kan gjøre, jeg, men EU må jo kunne gjøre noe - Hellas er tross alt en del av EU.

- Du er snart 76 år. Hvor lenge kan du holde et slikt energinivå?

- Men jeg har jo ikke tenkt å stoppe! Hvis ingen stopper meg, så stopper ikke jeg.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer