- Myndighetene og bankene ansvarlige for bankkrisen

De politiske myndighetene og bankene må dele ansvaret for bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Det er hovedkonklusjonen til Stortingets granskingskommisjon for bankkrisen som i dag la fram sin rapport.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Krisen førte til at aksjene i landets tre største forretningsbanker ble verdiløse, og at staten kom inn som eier i bankene. Kommisjonen, som har vært ledet av professor Eivind Smith, kan ikke se at det er grunnlag for erstatning til bankaksjonærene, men mener at statens framgangsmåte overfor aksjonærene var dårlig da aksjene ble nullet.

Regjeringen må ta hovedansvaret for svikten i den økonomiske politikken på 1980-tallet som la grunnlaget for krisen. Men bankene selv må ta hovedansvaret for selve krisen som de la opp til ved en nærmest hensynsløs vekst og konkurranse seg imellom. I en situasjon med sterk konkurranse om lånekundene, neglisjerte bankene behovet for kontroll og tilsyn med sine utlån, går det fram av rapporten. Den inneholder kvass kritikk av både myndighetene og bankene for den krisen bankvesenet kom opp i.

Rentespørmålet

Ved å unnlate å heve rentene i en «jappetid» med høykonjunktur og enorm kredittvekst, la regjeringen på 1980-tallet nærmest forholdene til rette for bankkrisen, og må dermed ta et indirekte ansvar for krisen, går det fram av rapporten. Politikerne ville ikke heve rentene for å begrense låneveksten, og Norges Bank pumpet i 1986 penger inn i systemet for å dekke låne-etterspørselen og holde rentene nede. Gjennom flere år var det stor

Artikkelen fortsetter under annonsen

avstand mellom måltallene for kredittveksten som regjeringen la fram, og den veksten som faktisk fant sted. Men verken måltall eller virkemidler i den økonomiske politikken ble rettet på, heter det i rapporten. Det var regjeringsskifte i mai 1986, da Kåre Willochs samlingsregjering ble avløst av Gro Harlem Brundtland.

I den opphetede økonomien med et lånemarked der det ble sagt at bankene kastet penger etter folk, bar myndighetene ved til bålet ved å la bankene øke bruken av sin ansvarlige kapital for å lette utlånet av penger, i stedet for å øke kravene til bankenes soliditet.

- Det er kritikkverdig at det ble åpnet for økt bruk av ansvarlig lånekapital i en periode preget av sterk utlånsvekst, heter det i kommisjonens rapport.

Dårlig tilsyn

Også Kredittilsynet fungerte dårligere enn ønskelig i denne perioden med liberalisering av adgangen til å låne penger og økt kredittvekst og konkurranse mellom bankene. Selv om statens ansvar på dette området sviktet på viktige punkter, finner kommisjonen det ikke rimelig å anta at krisen ville ha blitt avverget dersom ansvaret hadde vært bedre ivaretatt. Krisen kunne ha blitt dempet, men etter kommisjonens mening var bankenes egen atferd en viktigere årsak til bankkrisen enn tilsynssvikt og andre forhold. I utgangspunktet må bankene bære ansvaret for sin soliditet, og dette ansvaret ble ikke tatt tilstrekkelig alvorlig på 1980-tallet.

Kommisjonen slår også ettertrykkelig fast at bankkrisen ikke var noen papirkrise forårsaket av strengere regler for avsetning av tap slik det har vært påstått fra flere hold, blant annet fra aksjonærer som ble sittende igjen med nullede aksjer.

- Det er ikke sant at bankene før 1987 bare regnskapsførte konstaterte tap, og at det var tapsforskriften som innførte krav om å regnskapsføre også beregnede tap, sier kommisjonen i rapporten.

Null verdt

Aksjene i Kreditkassen og Fokus Bank hadde tapt sin verdi helt, fastslår kommisjonen, som ikke ser noe grunnlag for erstatning til aksjonærene.

Men kommisjonen mener det er viktig å skille mellom håndteringen av banker der aksjene ble nullet ved ensidige vedtak av staten (Kreditkassen og Fokus), og Den norske Bank (DnB) der styret og aksjonærene selv vedtok å nulle aksjene. Kommisjonen utelukker ikke at den ordinære aksjekapitalen i DnB kunne ha hatt en verdi i 1992-93.

Myndighetene får også skarp kritikk av kommisjonen for måten de behandlet aksjonærene i Kreditkassen og Fokus på.

- Det er uakseptabelt at man ikke etablerte en ordning for uavhengig fastsettelse av aksjenes verdi med anledning for aksjonærene til å framføre sitt syn. I stedet brukte staten enhver anledning til å hindre aksjonærene i å få prøvet nullingsvedtakene ved skjønn. Kommisjonen er overbevist om at denne framgangsmåten har bidratt vesentlig til å skape og vedlikeholde grunnlaget for den utbredte følelsen av urettferdighet hos mange aksjonærer, heter det i rapporten.

(NTB)