Myndighetene og forbrukerne

Et av Adam Smiths sentrale poeng i boken «The Wealth of Nations» er at forutsetningen for at markedet skal kunne fungere, er at staten tar et overordnet ansvar. Staten skal beskytte forbrukerne mot næringslivets naturlige trang til å konspirere for å berike seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det betyr at myndighetene har et overordnet ansvar for at etterspørselssiden i økonomien fungerer slik det er forutsatt at den skal fungere innenfor rammene av en markedsøkonomi. Forutsetningen for dette er kunnskap. Kunnskap er makt - og forbrukermakt forutsetter kunnskap om markeder.

Grep

Under visse forutsetninger vil markedsøkonomien fungere til fordel både for forbrukerne og Norge som samfunn. Det forutsetter imidlertid at myndighetene tar visse overordnede grep:

Etterspørselssiden må komme i fokus slik at forbrukerne blir i stand til å spille sin rolle innenfor markedsøkonomien.

Konkurransemyndighetene og samarbeidspartnere må gis anledning til å lage sammenligninger av priser og vilkår.

Konkurransemyndighetene og tilsynsorganene må bli mer aktive og se forholdene ut fra et forbrukerpolitisk perspektiv.

Myndighetene fokuserer i dag stort sett på tilbudssiden i økonomien. Fra politisk hold hører vi titt og ofte at det er nødvendig å redusere antall regler og forskrifter for på den måten å hjelpe og effektivisere næringslivet. Samtidig stiller utviklingen stadig større krav til forbrukerne. Kravene har økt som følge av avreguleringen, Internettets grenseløse handel, globaliseringen av økonomien og ønsket om at forbrukerne i tillegg til å være aktive og kritiske nå også skal være etiske. Det er ikke lenger nok at produktene er billige og har god kvalitet, de skal i tillegg være miljøvennlige og ikke produsert av underbetalte arbeidere.

Korrekt

For at forbrukerne skal være i stand til å være aktive og kritiske, er det behov for at all relevant informasjon er korrekt, sammenlignbar og forståelig. Ser vi på en vanlig forbrukers hverdag og den mengde av markedsinformasjon som gruppen eksponeres for, oppdager vi fort at den blir for stor for den enkelte. Dette reduserer effektiviteten i markedet. Forbrukerne trenger en lagspiller som siler og bearbeider informasjonsmengden.

Vi i Forbrukerrådet snakker med folk fra bank og forsikring, kraft- og telemarkedene - og ofte er de såre fornøyd med informasjonsoversikten på sitt eget felt. «Den nye ordningen med selv å bestemme hvor stor risiko du vil ta ved pensjonssparingen din, kan da vel ikke være noe problem?» sier de kanskje. «Det er jo bare å vurdere ulike sparealternativer opp mot risiko og forventet avkastning, det.»

Hver sin

Problemet med dette er at representantene fra hver enkelt bransje bare ser på sin sektor og hva som trengs av informasjon for å være en aktiv og kritisk forbruker der. Men for forbrukerne er virkeligheten en helt annen - de må forholde seg til alle sektorene på én gang. (Nå kan det nevnes at vi har sittet i møte med sentrale bankfolk som har forklart oss hvor enkelt det er å virke som effektiv forbruker innenfor banksektoren, men avslutningsvis har bedt oss om å arbeide for større gjennomsiktighet både i tele- og strømmarkedet. Disse markedene er det visst helt umulig å forstå!)

Kombinasjonen av informasjonsoverflod, mangel på tid og dårlig kunnskap kan føre til maktesløshet, og at folk tenker at «dette klarer jeg ikke å rå med». Resultatet er mindre aktive forbrukere, mindre effektive markeder og til slutt en mindre effektiv økonomi.

Balanse

Forbrukerrådets utgangspunkt er at etterspørselssiden er den minst ressurssterke, den minst kunnskapsrike og med minst tid tilgjengelig. Forutsetningen for å styrke forbrukersiden vil derfor være å skape et system for innhenting av og bearbeiding av informasjon. Bare på den måten vil forbrukerne være i stand til å bli aktive og krevende kunder. Dersom forbrukerne ikke blir i stand til å spille denne rollen, enten fordi informasjonsmengden er for stor, for komplisert eller fordi innhentingen tar for lang tid, vil vi ikke ha skapt en fungerende markedsøkonomi der næringsinteressene er balansert av forbrukerinteressene, men et kvasimarkedssystem på næringslivets premisser.