BOLIGKRISE: Boligmarkedet i Hongkong beskrives som det vanskeligste i verden. Nå ønsker myndighetene å ta drastiske grep for å bedre situasjonen, men forslaget blir slaktet. Foto: Vincent Yu / AP / NTB Scanpix
BOLIGKRISE: Boligmarkedet i Hongkong beskrives som det vanskeligste i verden. Nå ønsker myndighetene å ta drastiske grep for å bedre situasjonen, men forslaget blir slaktet. Foto: Vincent Yu / AP / NTB ScanpixVis mer

Myndighetene tror gigantprosjektet er redningen - eksperter slakter planene

Boligkrisa i Hongkong er nå så kritisk at myndighetene vil bruke gigantsummer på å løse problemet. Men både forskere og aktivister slakter planene.

Boligmarkedet i Hongkong beskrives som verdens vanskeligste. Mens det skrives spaltemeter på spaltemeter om hvor krevende det har blitt for unge mennesker å komme seg inn på boligmarkedet i Norge, er det nær umulig i Hongkong - hvor enkelte står på ventelister så lenge som i fem år.

I Norge bor det rundt 16,5 innbyggere per kvadratkilometer. Tilsvarende tall for Hongkong er på 6539, og hvert eneste år flytter store mengder mennesker til området.

Den tidligere britiske kolonien Hongkong er i verdenstoppen når det kommer til klasseskille. De rikeste ti prosentene i regionen tjener 14 400 amerikanske dollar i måneden (nesten 118 000 norske kroner). Det er over 40 ganger mer enn hva de fattigste ti prosentene i landet tjener, ifølge Quartz.

Bor i «kistehjem»

De store forskjellene gjør at en rekke middelklassefamilier ikke har mulighet til å kjøpe eiendom. Situasjonen er enda mer alvorlig for dem som er fattige. Mange av dem er nødt til å bo i såkalte «coffin homes» (kistehjem) og noen familier må dele leilighet på snaue sju kvadratmeter.

«Kistehjem» er små inndelte rom, nærmest kott, som mange i Hongkong bor i. Noen av dem er til og med så små at en person ikke kan strekke ut beina.

SÅNN BOR MANGE: Slik ser det ut inne i et såkalt «coffin home» i Hongkong. Foto: Benny Lam/ SoCO / NTB Scanpix
SÅNN BOR MANGE: Slik ser det ut inne i et såkalt «coffin home» i Hongkong. Foto: Benny Lam/ SoCO / NTB Scanpix Vis mer

14 kvadratmeter per person var i 2017 gjennomsnittlig størrelse på bolig i den delvis selvstyrte, men kinesisk kontrollerte byen, ifølge Reuters. En rapport fra samme år viste at Hongkong var verdens dyreste sted å kjøpe leiligheter, noe som gjør at innbyggerne må jobbe i 20 år før de kan ha råd til en 60 kvadratmeters leilighet nær sentrum.

Gigantprosjekt

Når man topper det med en stadig sterk strøm av migranter fra fastlands-Kina, har Hongkong havnet i en situasjon som nå er så kritisk at myndighetene vil bruke gigantsummer på å løse problemet. Og den foreslåtte løsningen:

Fire kunstige øyer skal bygges i havområdene mellom øyene Hongkong og Lantau, for å gi plass til 1,1 millioner mennesker fra 2032, ifølge Bloomberg. Prislappen er anslått til svimlende 559 milliarder kroner.

Planen ble avdekket av Hongkongs Beijing-vennlige leder, Carrie Lam, i fjor. Men problemene har startet allerede før et eneste spadetak er tatt.

For bare tre dager etter at Lam lanserte planene i fjor, tok nær 6000 personer til gatene for å demonstrere mot utbyggingen. Den foreslåtte utbyggingen har klare fordeler for Kinas regjering, som kontrollerer Hongkong under den kinesiske «ett land, to systemer»-doktrinen, skriver Bloomberg.

TETT I TETT: Hongkong ligger helt i toppen på oversikter over befolkningstetthet rundt om i verden. Foto: Victor Fraile / Reuters / NTB Scanpix
TETT I TETT: Hongkong ligger helt i toppen på oversikter over befolkningstetthet rundt om i verden. Foto: Victor Fraile / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Feil retning

Lam ønsker å bygge et «aerotropolis», en bydel der infrastrukturen og økonomien er sentrert rundt en såkalt «flyplass-by», gitt nærheten til Hongkong internasjonale lufthavn og den nylig åpnede Hongkong-Zhuhai-Macau-brua. Det hele inngår i de ambisiøse planene til Kinas president, Xi Jinping, som vil binde Hongkong og Macau sammen med 11 andre kinesiske byer som skal utgjøre et teknologisk kraftsenter på linje med Silicon Valley i California.

- Det er mulig at ting beveger seg i riktig retning for Kina, men det går i feil retning for Hongkong, sier Steve Tsang, direktør for SOAS Kina-instituttet ved Universitetet i London, til nyhetsbyrået, og legger til:

- Det å gjøre Hongkong til en integrert del av Kinas utviklingsprosjekt, reduserer Hongkongs spesielle karakter og bidraget til Kina - det bedrer det ikke.

Døde soner

Minst like stor er bekymringen for hva den enorme utbyggingen vil kunne bety for det lokale økosystemet. Mens myndighetene mener planene er tilrettelagt for en grønn by i ei framtid preget av dramatiske klimaendringer, advarer forskere mot miljøødeleggelser de mener vil kunne komme som en direkte følge av utbyggingen.

BOLIGMARKEDET: Mount Nicholson-prosjektet i et eksklusivt område i Hongkong. Der ble en bolig med fire soverom i 2017 solgt for over en milliard norske kroner. Foto: Reuters/Scanpix
BOLIGMARKEDET: Mount Nicholson-prosjektet i et eksklusivt område i Hongkong. Der ble en bolig med fire soverom i 2017 solgt for over en milliard norske kroner. Foto: Reuters/Scanpix Vis mer

En forsker tilknyttet Ocean-HK, som består av forskere fra flere ulike institusjoner, gikk før nyttår ut og advarte om såkalte døde soner i de havområdene hvor utbyggingen er planlagt.

- Jeg lurer på hvordan de har tenkt til å selge eiendommer der i framtida. Folk kan vente seg forverret vannkvalitet, illeluktende forhold, «red tide» (algeoppblomstring) og døde fisker. Det kommer til å gjøre det langt mindre attraktivt å flytte til området, sier David Baker, en forsker ved Universitetet i Hongkongs institutt for marinbiologi, til South China Morning Post (SCMP).

Døde soner er områder med svært lite oksygen - som gjør forekomsten av liv vanskelig. Problemet oppstår når oksygennivåene nær havbunnen når nivåer som er så lave at livet under havet dør ut, eller flytter seg bort fra området.

ALGEOPPBLOMSTRING: Dette bildet fra 2015 viser en algeoppblomstring langs kystlinja utenfor Hongkong. Økte utslipp kan føre til forringelse av vannkvalitet, hyppigere algeoppblomstringer, lavere oksygeninnhold og redusert biologisk mangfold. Foto: Tyrone Siu / Reuters / NTB Scanpix
ALGEOPPBLOMSTRING: Dette bildet fra 2015 viser en algeoppblomstring langs kystlinja utenfor Hongkong. Økte utslipp kan føre til forringelse av vannkvalitet, hyppigere algeoppblomstringer, lavere oksygeninnhold og redusert biologisk mangfold. Foto: Tyrone Siu / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Enkelte mikroorganismer kan overleve i de døde sonene, men det aller meste liv kan ikke det, noe som igjen kan medføre en massedød av blant annet fisk.

Fenomenet er vanlig flere steder i verden om sommeren. Blant annet ble Florida og store deler av Mexicogolfen rammet av såkalt red tide i sommer, som førte til at anslagsvis millioner av fisker døde og skylte opp på strender i området.

- Ikke attraktivt

Gan Jinanping, som ledet studien i farvannet utenfor Hongkong, sier til avisa at en undersøkelse fra august i fjor viste at problemene rundt Lantaus døde soner oppstår som følge av utslipp fra området rundt Hongkong.

ALVORLIG PROBLEM: Forurensing er et alvorlig problem i Hongkong, og en rekke kritikere har tidligere pekt på at den driver internasjonale investorer bort fra byen. Foto: Anthony Wallace / AFP / NTB Scanpix
ALVORLIG PROBLEM: Forurensing er et alvorlig problem i Hongkong, og en rekke kritikere har tidligere pekt på at den driver internasjonale investorer bort fra byen. Foto: Anthony Wallace / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Problemet forsterkes av at øyer som Lantau bremser ned havstrømmene, og nevnte Baker frykter at utbyggingen av nye kunstige øyer kan bremse havstrømmene ytterligere, og igjen føre til at situasjonen forverres.

- I nord ligger utslippspunktet og i sør ligger den stadig voksende døde sonen. Ingen av disse områdene er spesielt attraktive for noen som er på utkikk etter et nytt hjem, sier Baker til SCMP.

- Myndighetene bryr seg ikke

Lokale myndigheter i Hongkong er imidlertid uenig i at det er snakk om en død sone, og viser til egne undersøkelser, skriver avisa.

- KAN BLI VERRE: Dette bildet fra 2015 viser en algeoppblomstring langs kystlinja utenfor Hongkong. Forskere frykter problemet kan bli større, dersom øyene bygges ut. Foto: Kin Cheung / AP / NTB Scanpix
- KAN BLI VERRE: Dette bildet fra 2015 viser en algeoppblomstring langs kystlinja utenfor Hongkong. Forskere frykter problemet kan bli større, dersom øyene bygges ut. Foto: Kin Cheung / AP / NTB Scanpix Vis mer

Det er ikke langt mellom kritikerne. Albert Lei, grunnleggeren av det politiske partiet Civic Party - som er en del av demokrati-bevegelsen i Hongkong, sier til Bloomberg at prosjektet kommer til å ofre Hongkongs umiddelbare behov til fordel for et kostbart og mulig miljøfiendtlig prosjekt.

- Myndighetene bryr seg ikke om folks levebrød og trivsel i det hele tatt. Hvis de hadde brydd seg, så ville ressursene ha blitt brukt på prosjekter som kan gi umiddelbar bedring i folkets levekår, sier han.

GIR SØPPELET ET ANSIKT: Ved hjelp av DNA-analyser har miljøorganisasjoner i Hong Kong plukket søppel og visualisert ansiktet til de «anonyme forbryterne». Video: Ecozine Vis mer Vis mer