ALVORLIG SYK: Flere nordmenn har fått den alvorlige sykdommen narkolepsi i etterkant av at de tok den anbefalte svineinfluensavaksinen. Foto: Felix Ordonez / Rueters / NTB Scanpix
ALVORLIG SYK: Flere nordmenn har fått den alvorlige sykdommen narkolepsi i etterkant av at de tok den anbefalte svineinfluensavaksinen. Foto: Felix Ordonez / Rueters / NTB ScanpixVis mer

Svineinfluensavaksinen:

Myndighetenes anbefaling ga bivirkninger: Har betalt 233 millioner i erstatning for svineinfluensavaksinen

Tidligere helsedirektør sier at de ikke hadde nok tid eller tilstrekkelig med kunnskap om pandemien og vaksinen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Høsten 2009 anbefalte helsemyndighetene nordmenn å ta vaksinen Pandemrix mot svineinfluensa. Sju år etter har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) betalt 233 millioner kroner i erstatning til pasienter som har fått bivirkninger av vaksinen.

Nye tall fra NPE viser at de har mottatt hele 686 saker i forbindelse med bivirkninger av svineinfluensavaksinen. Nå har de betalt 214 av totalt 233 millioner kroner i erstatning til pasienter som har utviklet sykdommen narkolepsi i etterkant av vaksinasjonen.

Flest klager

Narkolepsi er en sykdom som gir deg unormal trang for søvn, anfall som kan få kroppen til å kollapse og noen ganger hallusinasjoner, ifølge Norsk helseinformatikk. Kommunikasjonsdirektør i NPE, Øydis Ulrikke Castberg, sier at omfanget av erstatninger i etterkant av massevaksinasjonen i årsskiftet 2009/10 skiller seg ut fra andre vaksinasjoner.

- Dette er den vaksinen vi har fått inn flest klager på. Også er denne saken spesiell fordi mange ble vaksinert samtidig, forklarer hun.

ERSTATNING: Øydis Ulrikke Castberg i NPE sier at noen av pasientene får millionerstatning. Foto: NPE.
ERSTATNING: Øydis Ulrikke Castberg i NPE sier at noen av pasientene får millionerstatning. Foto: NPE. Vis mer

Tidligere trodde man at bare barn kunne merke symptomer på narkolepsi inntil to år etter vaksineringen. Nå vet man at voksne også kan gjøre det. Dette fører til at de nå vil gjenoppta noen av sakene de tidligere har avslått, og resultatet kan bli millionerstatning.

- Hvor mye man får i erstatning varierer veldig. Noen barn som er blitt hardt rammet får gjerne en erstatning på flere millioner kroner for å dekke et helt liv. Mens andre som har mindre omfattende skader etter vaksinen får lavere erstatning, sier Castberg.

Manglende tid og kunnskap

I 2009 anbefalte Helsemyndighetene og helsedirektøren den gang, Bjørn-Inge Larsen, alle nordmenn utenfor risikogruppa å ta svineinfluensavaksinen. Han sier at det er vanskelig å ta en beslutning når pandemier bryter ut, ettersom man ikke har tilstrekkelig med tid eller kunnskap.

- Når man står i valget og tar en beslutning, må man bruke den informasjonen man har på det tidspunktet. Og i 2009 var det bred enighet blant fagmiljøene om at vaksinen var riktig metode å bruke, sier Larsen til Dagbladet.

Videre forklarer han at de er klar over at det finnes en risiko for at vaksiner kan gi alvorlige nevrologiske bivirkninger. Og at noen ble alvorlig syke synes han er forferdelig synd. Men på den andre siden kan også en pandemi gjøre folk alvorlig syke.

- Normalt vil vaksiner være et godt tiltak for å hindre utbredelse av smittsomme sykdommer. Derfor vil Helsemyndighetene bruke vaksiner også i framtiden for å hindre store pandemier, forklarer han.

KORT TID: Tidligere helsedirektør, Bjørn-Inge Larsen, sier at man i en pandemisituasjon har dårlig tid og ikke tilstrekkelig med kunnskaper om en ny vaksine. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
KORT TID: Tidligere helsedirektør, Bjørn-Inge Larsen, sier at man i en pandemisituasjon har dårlig tid og ikke tilstrekkelig med kunnskaper om en ny vaksine. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer

God beredskap

Verdens helseorganisasjon og Folkehelseinstituttet var blant fagmiljøene som anbefalte massevaksinasjonen til Helsemyndighetene i 2009. Lege og spesialist i medisinsk mikrobiologi ved FHI, Geir Bukholm, sier at Norge har god beredskap og er trygg på at de vil ta gode beslutninger basert på den kunnskapen de har.

- Når det oppstår en ny pandemisituasjon, vil vi igjen komme i en situasjon hvor vi må fatte beslutninger basert på den kunnskapen som finnes akkurat da. Og vi må være klar over at kunnskapen vi får i ettertid, vil kunne sette beslutningen i et annet lys, sier han.

Men han understreker at vaksiner man får i pandemisituasjoner og vaksiner som står på vaksineprogrammet er to helt forskjellige ting.

- Vaksinene på vaksineprogrammet er basert på grundige analyser, betydelig erfaring med bruken av dem, hvilke helsebringende effekter de vil ha og hva som er de mulige bivirkningene, sier han.