Mynt med to sider

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Er det krise eller er det ikke krise?

Kraftlyrikeren Hagbart Smergel ser tvilrådig ut. Den knivhoggdype furen mellom øyenbrynene kaster dype skygger.

– Hva mener du, Smergel?

– Grensa mellom gode og dårlige nyheter aldri har vært mer flytende.

– Sånn er verden, kamerat. You got to take the bitter with the sweet.

– Ta dette rentetøyset. Først fyker renta i været like fort og høyt som norske flagg 8. mai 1945. Forferdelig, tenker folk. Men nei da, det er bra, får vi høre. Det sikrer økonomien mot kollaps. Vel og bra. Bortsett fra at boligsalget bråstopper, meklere går konkurs og folk blir avvist i bankenes lånekontorer. Men så skjer det stikk motsatte. Norges Bank senker renta i rekordfart. Snart er det gratis å låne penger. Alt går så meget bedre. Tror vi. Helt til vi slår opp på avisenes økonomisider og leser at dette bærer rett mot undergangen. Masseoppsigelser truer. Arbeidsledigheten ventes å nå historiske høyder.

– Aldri så godt at det ikke er galt for noe.

– Og nå er det forbudt med fyrverkeri. En dårlig nyhet for mange. Ikke minst for svenskene, som venter storinnrykk av sprengningskåte nordmenn over grensa. Og tenk på alle barna som har gledet seg til å se far stå og kløne med rakettene. Men gode nyheter likevel, for brannvesen, politi og legevakt, som slipper å jobbe overtid. Og hva med norsk litteratur?

– Hva med den?

– Den har aldri vært bedre, påstår ekspertene. Men bokhandlene melder om tomme butikker. Ingen gidder å kjøpe bøker. Restaurantene bugner over av mat. Men folk svikter julebordene. Barene er oppe til langt utpå morgensida. Gode nyheter for natteranglere. Men dårlige for alle som får seg en på trynet.

– Hvilke konklusjoner trekker du av dette?

– At det går til helvete. På første klasse. Alt er som før. God jul, bladfyk.