(Dagbladet): En studie viser at livsstilen til det såkalte undervannsfolket som lever på Fillipinene, i Indonesia og i Malaysia har endret genene deres.
For første gang har en gruppe forskere undersøkt hvorfor «sjønomadene», som de også blir kalt, kan holde pusten mye lengre enn deg og meg.
«Undervannsfolket»
Siden portugiseren Ferdinand Magellan ledet det første seilaset fra Europa til Asia på 1500-tallet, har man kjent til Baju-folket, som er navnet på de opprinnelige sjøfarende folkegruppene i Indonesia, skriver Videnskab.dk.
Baju-folket har gjennom hele historien levd av å dykke etter fisk og skalldyr. Det gjør de fortsatt, selv om mange bor i landsbyer i dag.
Med bare en dykkemaske og et spyd kan de dykke ned til 70 meter og mange har en evne til å være under vann i mer enn fem minutter, ifølge Vitenskab.dk.
Stor milt
Forskere fra Universitetet i Berkeley i USA og Universitetet i København har i flere måneder undersøkt hvorfor de har denne evnen. Resultatet ble nylig publisert i det akademiske tidsskriftet Cell.
Forskningen viser at evolusjonen gjennom tusenvis av år har gjort Bajau-folket til bedre dykkere, blant annet ved at milten har blitt forstørret, noe som gir mer oksygen i blodet under dykking, skriver Vitenskab.dk.
Ifølge forskerne har Bajau-folket en langt større milt enn den beslektede kontrollgruppen Saluan, som er en annen gruppe mennesker som bor i samme område.
- I tusenvis av år har Bajau-folket levd i husbåter, reist fra sted til sted i Sørøst-Asia og besøkt land få ganger. Alt de trenger har kommet fra havet, sier Melissa Ilardo, forsker ved Universitetet i København, til BBC.
Forskeren sier til Vitenskab.dk at de ser en klar sammenheng mellom miltstørrelsen og evnen til å holde pusten lenge.
- Når de dykker på en tradisjonell måte, dykker de gjentatte ganger over en tidsperiode på omtrent åtte timer om dagen. Da er de 60 prosent av tiden under vann. De kan altså dykke alt fra 30 sekunder til flere minutter, og de kan dykke helt ned til 70 meter, sier Ilardo til BBC.
Hevder å ha oppdaget nytt organ hos mennesker. Flere forskere fnyser av funnet
Ultralyd
Melissa Ilardo var i Sørøst-Asia i flere måneder før hun kunne konkludere i forskningsprosjektet. Hun forteller at hun undersøkte sjønomadene med ultralyd.
Selv Bajau-folk som ikke dykker, har like stor milt som de som ikke dykker, ifølge forskeren.
Hun forteller at kontrollgruppen, Saluan-folket, hadde 50 prosent mindre milt i gjennomsnitt enn Bajau-folket. Siden milten til Bajau-folket var større, fant de genforskjeller mellom Saluan-folket og Bajau-folket.
Forskerne er ikke sikre på hvor lenge Bajau-folket har levd som sjønomader ut fra de genetiske dataene de har nå.
Melissa Ilardo sier til det danske forskningsnettstedet at de skal undersøke «dykker-genene» nærmere, og sier at funnet de har gjort er medisinsk interessant.
I en tidligere versjon ble det omtalt at «undervannsfolket» kunne holde pusten i 13 minutter. Den mest riktige omtalen er mer enn fem minutter.
