Mystisk menneske funnet på «verdens tak»

- Jeg kunne ikke tro det da kollegene mine fortalte meg det, sier en av forskerne.

TIBET: Funnet ble gjort for snart 40 år siden av en munk på Tibetplatået. Foto: NTB Scanpix
TIBET: Funnet ble gjort for snart 40 år siden av en munk på Tibetplatået. Foto: NTB ScanpixVis mer

Karstgrotta Baishia munner ut nær basen av det ruvende Tibetplatået. Området anses av lokalbefolkningen som et hellig sted, dit de i lang tid har reist for å be og bli helbredet fra sykdom.

For snart 40 år siden, i 1980, gjorde en lokal munk et uventet funn - en kjeve med to store tenner. Kjeven var menneskelig, men definitivt ikke som den vi har i dag.

En studie publisert i vitenskapstidsskriftet Nature onsdag avslører at dette er det eldste mennesket noen gang funnet i området, og er datert 160 000 år tilbake.

Kjeven skal ifølge studien stamme fra den myteomspunne mennesketypen denisovanere, en søstergruppe til neandertalerne.

- Kunne ikke tro det

- Jeg kunne ikke tro det da kollegene mine fortalte meg det. Jeg ble veldig opprømt, sier en av forskerne bak rapporten, Dongju Zhang ved Lanzhou-universitetet, til National Geographic.

Forskerne klarte ikke å innhente noen DNA fra fossilet, men det ble påvist fragmenter av proteiner som de hevder kommer fra et eksemplar av Homo denisova.

KJEVE: Kjevebiten har fått navnet Xiahe-kjeven, og er for øyeblikket det eldste funnet av en menneskelig fossil på Tibetplatået. Foto: Dongju Zhang / AFP / NTB Scanpix
KJEVE: Kjevebiten har fått navnet Xiahe-kjeven, og er for øyeblikket det eldste funnet av en menneskelig fossil på Tibetplatået. Foto: Dongju Zhang / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Han og forskerkollegene mener funnet har gitt en dypere forståelse av denisovanere.

Skilte lag

Hittil har de eneste kjente levningene bestått i noen små fragmenter fra ei hule i Sibir, men mennesker over hele Asia og Australia skal ha DNA som stammer fra denne mennesketypen i genene.

Forskerne antar at denosivanerne skilte lag med neandertalerne for minst 400 000 år siden, og at de vandret øst i Asia, mens neandertalerne spredte seg over Europa og vest i Asia.

Moderne mennesker antas å ha forlatt Afrika for 200 000 år siden. Til slutt møttes de og blandet seg med neandertalerne i Midtøsten.

FUNN: Det var i denne hulen en lokal munk fant kjeven i 1980. Foto: Dongju Zhang / Lanzhou University / Reuters / NTB Scanpix
FUNN: Det var i denne hulen en lokal munk fant kjeven i 1980. Foto: Dongju Zhang / Lanzhou University / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

De menneskene som trakk øst i Asia, blandet seg også med denisovanere, hvor de genetiske trekkene fremdeles er å finne i Asia i dag.

- Fyller et stort gap

Selv om det har blitt funnet små fragmenter fra ei hule i Sibir tidligere, knuser onsdagens funn dem.

Forskerne klarte ikke å innehente DNA fra kjeven, men det ble påvist fragmenter av proteiner som de sammenliknet med det sibirske arvematerialet. Det gjorde forskerne kunne påvise at fossilet kom fra et eksemplar av denisovanere.

Oppdagelsen fyller derfor et stort gap i forståelsen av det hittil mystiske mennesket, skriver National Geographic.

HULE: Innsiden av hulen som ligger på Tibetplatået, rundt 3280 meter over havet. Foto: Dongju Zhang / Lanzhou University / Reuters / NTB Scanpix
HULE: Innsiden av hulen som ligger på Tibetplatået, rundt 3280 meter over havet. Foto: Dongju Zhang / Lanzhou University / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Forskerne har nå også sterk tro på at denisovanerene både var eldre og langt flere enn de tidligere har kunne påvise.

- Overraskende

Noe annet som er interessant med onsdagens funn er høyden kjeven ble funnet på.

Tidligere har en lurt på hvorfor DNA-et viste tegn til at denisovanere var tilpasset et liv i høyden når de små fragmentene ble funnet nært havflaten. Onsdagens funn ble derimot funnet rundt 3280 meter over havet.

Forskerne sier til National Geographic at de er svært overrasket over at denisovanere faktisk klarte å leve i den tynne lufta.