BISARR: «Himiko», en merkelig og gigantisk ansamling av gass, ble funnet 12,9 milliarder lysår unna jorda. Den er om lag 55 000 lysår lang, omtrent så stor som en moderne galakse. Dette forbauser astronomer, som tidligere har trodd at så store objekter ikke kunne eksistere for 12,9 milliarder år siden - bare 800 millioner år etter Big bang. Linja nede til høyre representerer cirka ti lysår. Foto: Scanpix/AFP PHOTO/CARNEGIE INSTITUTION FOR SCIENCE/M.OUCHI
BISARR: «Himiko», en merkelig og gigantisk ansamling av gass, ble funnet 12,9 milliarder lysår unna jorda. Den er om lag 55 000 lysår lang, omtrent så stor som en moderne galakse. Dette forbauser astronomer, som tidligere har trodd at så store objekter ikke kunne eksistere for 12,9 milliarder år siden - bare 800 millioner år etter Big bang. Linja nede til høyre representerer cirka ti lysår. Foto: Scanpix/AFP PHOTO/CARNEGIE INSTITUTION FOR SCIENCE/M.OUCHIVis mer

Mystisk og ukjent objekt forbløffer astronomer

Oppdaget i utkanten av universet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Et gigantisk og hittil unikt objekt, funnet helt på grensa av det observerbare universet, forbløffer forskere, som i starten tvilte på at den i det hele tatt eksisterte.

«Himiko», oppkalt etter en japansk dronning, er 55 000 lysår lang og omtrent like stor som en moderne galakse. Med en avstand på 12,9 milliarder lysår unna jorda er hun et av de fjerneste objektene noensinne observert.

Siden vi dermed ser 12,9 milliarder år tilbake i tid, får vi et utsnitt fra en svært tidlig morgen i universet: Bare 800 millioner år etter skapelsesøyeblikket The big bang, melder Subaru-observatoriet på Hawaii i en pressemelding.

Trodde ikke sine øyne
Bortsett fra at «Himiko» består av gass så vet ingen nøyaktig hva hun er, siden hun eksisterte på en tid i universet hvor så enorme objekter - ifølge dagens modeller - ikke burde ha livets rett . Hun er en ny rekord.

De første stjernene, kvasarene og galaksene ble først formet mellom 200 millioner og én milliard år etter The big bang, under det som kalles reioniserings-perioden, ifølge forskerne.

Først etter denne perioden begynte større objekter, som vi ser i dag, å samles og dannes. Å lage noe så gigantisk som en moderne galakse tar svært lang tid, og er et resultat av at mange mindre objekter smelter sammen.

- Jeg er veldig overrasket over denne oppdagelsen. Jeg hadde aldri trodd at et så stort objekt kunne eksistere så tidlig i universets historie. Denne «blubben» er like stor som en typisk galakse i dag, bare at universet da var seks prosent av dagens alder, sier dr. Masami Ouchi ved Carnegie institution.

Ouchi og hans team oppdaget Himiko i 2007 med Subaru-teleskopet på Mauna Kea på Hawaii, og publiserer studien i  førstkommende nummer av Astrophysical Journal.

Flere teorier
- Vi var motvillige til å bruke verdifull teleskoptid på denne merkelige kandidaten. Vi trodde det bare var et objekt i forgrunnen. Men, da så vi en karakteristisk hydrogen-signatur som tydelig viste den bemerkelsesverdige avstanden på 12,9 milliarder lysår, sier Ouchi.

Det er flere spekulasjoner om hva denne «blubben», vitenskaplig kalt en «Lyman-alpha blob», er. Det kan være en galakse som blir lyst opp av et supermassivt svart hull, massiv stjernedannelse eller to galakser som slår seg sammen, opplyser Ouchi til New Scientist.

Muligheten er også tilstede for at dette er noe helt nytt.

- Våre modeller for hvordan galakser dannes kan være feil, eller de må korrigeres, sier Ouchi, og sikter til at «Himiko» er ti ganger mer massiv enn noen galakse eller lignende objekt man har funnet fra den tiden: 40 milliarder ganger vår egen sols masse.

Vil finne flere
Videre studier, for eksempel med det nye kameraet som blir installert på Hubble i mai eller Keck-teleskopet, kan gi svar på hva man egentlig ser i bildet over.

Forskerne tror også at framtidige søk på himmelen vil avdekke flere slike merkelige «Lyman-alpha blob»-er som «Himiko»

- Men før vi vet mer om fysikken, hvilken sammenheng de har med galaksedannelse og viktigst av alt levetiden, så aner vi ikke hvor de passer inn, legger astronom James Geach ved Univsersity of Duram til, ifølge BBC.