«Mystiske» angrep i Russland: - Vi er redde

Nye angrep på russisk jord skaper bekymring blant befolkningen og militærbloggere.

ANGREP: Bildet skal angivelig vise en brennende tollbygning i Belgorod. Brannen skal ha brutt ut som følge av et bombeangrep. Foto: Vyatsjeslav Gladkov
ANGREP: Bildet skal angivelig vise en brennende tollbygning i Belgorod. Brannen skal ha brutt ut som følge av et bombeangrep. Foto: Vyatsjeslav Gladkov Vis mer
Publisert

Etter en vellykket ukrainsk lynoffensiv nordøst i landet, er det igjen meldt om eksplosjoner i den russiske grenseregionen Belgorod.

Det har ført til bekymring - blant lokalbefolkningen og russiske militærbloggere - for at krigen skal flytte seg over på russisk jord.

- Forstår jeg det korrekt slik at Belgorod ikke lenger anses av Kreml som russisk territorium, raser nasjonalisten Igor Girkin på Telegram.

Stadig flere innbyggere i grenseområdene uttrykker også sin bekymring på sosiale medier. Lokale myndigheter holder daglige nettmøter for å roe gemyttene.

- Vi er redde, skriver en kvinne i kommentarfeltet.

- Hvor er tilfluktsrommene i denne byen, spør en annen.

Ukrainske myndigheter holder tett

Guvernør Vjatsjeslav Gladkov meldte forrige uke hyppig om angrep mot flere landsbyer i regionen. Skoler nær grensa til Ukraina har stengt.

De største ødeleggelsene skal ha skjedd i Valujki, der strømforsyningen skal ha blitt «forstyrret». En rekke bygninger skal også ha blitt ødelagt, og flere personer skadd.

Russiske myndigheter legger gjennomgående skylda for de angivelige angrepene på ukrainske styrker.

Ukrainske myndigheter har verken bekreftet eller avkreftet dette.

Det gjorde de heller ikke da det i april ble meldt om en rekke eksplosjoner og branner på strategisk viktige plasser i Russland.

- Om Ukraina står bak noen av angrepene, så vil de søke å holde det skjult, sa hovedlærer i etterretning Tom Røseth ved Forsvarets høgskole til Dagbladet den gang.

Det begrunnet han med at en slik erkjennelse i større grad vil kunne legitimere direkte angrep mot Kyiv eller den ukrainske presidenten, eller generelt øke russernes brutalitet.

VISER ANGREPET: Russland skal ha utført et angrep i nærheten av Ukrainas nest største atomkraftverk - Pivdennoukrainsk. Video: Twitter Vis mer

Advarer om flere tilbaketrekkinger

Stemningen piskes til gjengjeld opp av russiske militærbloggere.

Igor Girkin etterlyser svar på det han omtaler som «konstant bombing» av russisk territorium.

En annen blogg setter angrepene i direkte sammenheng med tilbaketrekkingen av styrkene i Ukraina, og advarer om at ytterligere «omgrupperinger» kan tilrettelegge for ukrainske angrep mot andre russiske områder.

Tankesmia Institute for the Study of War tror det er denne kritikken Vladimir Putin adresserte fredag.

Da uttalte presidenten, under et pressemøte, at russerne hadde vært tilbakeholdne i svarene på angivelige ukrainske «terrorhandlinger og forsøk på å skade vår sivile infrastruktur».

Han sa videre at russiske styrker de siste dagene hadde utført enkelte angrep, angivelig som «varselskudd», og truet med ytterligere angrep.

- Putin har i økende grad vist vilje til å blidgjøre militærbloggerne og valgkretsene de snakker til og på vegne av, selv på bekostning av det russiske militæret og det russiske forsvarsdepartementet, skriver tankesmia.

Forsker forventer hevnangrep

11. september ble store deler av Øst-Ukraina rammet av strømbrudd, like etter at ukrainerne hadde tatt tilbake et område større enn 3000 kvadratkilometer.

Ekspertene pekte mot Russland.

- Putin er kjent for å være en dårlig taper, så vi må regne med at han vil svare brutalt på dette, sa Jakub M. Godzimirski til Dagbladet.

Godzimirski, som forsker på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Nupi, mener strømbruddet var en smakebit av det som venter ukrainerne.

- Russerne vil fortsette å angripe sivile mål, og bruke våpen uten hensyn til folkerettslige prinsipper.

Mandag morgen kom meldingene om et nytt angrep mot kritisk infrastruktur, denne gang mot kjernekraftverket Pivdennoukrainsk i Mykolajiv-regionen.

En eksplosjon fant sted 300 meter unna reaktorene og førte til skade på bygninger tilhørende atomkraftverket, opplyser det statlige kjernekraftselskapet Energoatom. Reaktorene skal fungere som normalt.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer