VEKT: Ny forskning fra NTNU viser at det er samme om du slanker deg over tid, eller gå raskt ned i vekt. På sikt vil det ha samme effekt. Foto: NTB Scanpix
VEKT: Ny forskning fra NTNU viser at det er samme om du slanker deg over tid, eller gå raskt ned i vekt. På sikt vil det ha samme effekt. Foto: NTB ScanpixVis mer

Forskning på fedme og overvekt:

Myten om hurtigslanking knuses i ny forskning. - Å gå ned i vekt veldig fort, er ikke farlig

Du har kanskje hørt myten om at man vil legge på seg raskt etter en kort diett, og at man heller bør gjøre endringer i et lengre perspektiv? Ny forskning viser imidlertid at gevinsten vil være den samme om du velger den ene eller andre slanke-metoden.

(Dagbladet): - Man har tidligere tenkt at det ikke ville være lurt å gå raskt ned i vekt, fordi det vil være ensbetydende med vektøkning på lang sikt og større nedgang i forbrenningen. Men alle myter har nå blitt knust med vår forskning og en stor studie gjennomført i Australia, sier førsteamanuensis Catia Martins, ved Senter for fedmeforskning ved NTNU, til Dagbladet.

Det er Adresseavisen (krever abonnement) som torsdag skriver at den kjente myten om hurtigslanking avkreftes.

- Dette gir flere muligheter i forhold til hvilken dietter man kan benytte seg av i vektreduksjonsfasen. Å gå hurtig ned i vekt er ikke farlig, sier Martins.

Fulgte to ulike grupper

Forskere ved NTNU kom fram til at myten om hurtigslanking ikke stemmer i en undersøkelse gjennomført i 2015, som ble publisert i år. Forskerne har fulgt to ulike grupper med fedme-pasienter, som skulle gå ned rundt ti prosent av kroppsvekten, enten raskt eller gradvis.

Den ene gruppen gikk på lavenergi-diett, hvor de spiste rundt 600 kalorier om dagen, i fire uker.

Den andre gruppa hadde en mer gradvis vektreduksjon, og spiste 1200 til 1500 kalorier om dagen, i åtte uker.

- Gruppen som hadde gått raskt ned i vekt, fikk rett etter dietten en større nedgang i forbrenning, enn gruppen som hadde gått mer gradvis ned i vekt. Men etter én måned stabiliserte det seg, og det var ingen forskjell mellom gruppene, sier Martins til Adresseavisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Motiverende å gå raskt ned i vekt

Overfor Dagbladet påpeker Martins også at annen forskning har vist sammenheng mellom vektreduksjon og motivasjon.

- Går man ned 1,5 til 2 kg hver uke, kan det fungere som en ekstra motivasjon, som kan resultere i at flere gjennomfører vektreduksjonsfasen, sammenliknet med dem som går saktere ned i vekt, sier hun.

Forskerne har funnet ut at det å gå raskt ned i vekt, kan fungere vel så bra på lang sikt, som å redusere vekten over tid. Men utfordringene er fremdeles de samme: Hva skjer etter at dietten slutter?

Førsteamanuensis Catia Martins ved Senter for fedmeforskning ved NTNU har vært med å utarbeide studiet som avkrefter myten om hurtigslanking. Foto: NTNU
Førsteamanuensis Catia Martins ved Senter for fedmeforskning ved NTNU har vært med å utarbeide studiet som avkrefter myten om hurtigslanking. Foto: NTNU Vis mer

- Selv om vi har de samme utfordringene, vet vi nå at det finnes flere muligheter, der rask vektreduksjon også er et godt alternativ, sier Martins.

Har visst om dette

Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo, er enig i resultatet som framkommer i NTNU-undersøkelsen.

- Det er mye forskning som støtter dette. De som går mye ned i vekt, over relativt kort tid, er de som opprettholder vekten, sier han.

Hjelmesæth sier videre at dette kan være et tegn på at de som er i stand til å iverksette de drastiske planene med lite kaloriinntak, også er de som er best til å vedlikeholde gode vaner.

Myten om at hurtigslanking ikke lønner seg på sikt, er en myte som har festet seg hos mange.

- Grunnen til at dette er en myte, kan være at den har blir gjentatt over flere år, selv om det ikke har vært belegg for det. Man tenker gjerne også at ved å endre små vaner er det enklere å få det til å vare, enn å foreta drastiske tiltak, sier Hjelmesæth.

- Motiverende å se vekten gå nedover

Adresseavisen har snakket med Andor Mikkelhaug, som er en av personene som deltok i undersøkelsen og gjennomførte dietten med omtrent 600 kalorier per dag.

Han gikk ned 21 kg de ukene han gjennomførte dietten.

- Det er motiverende å se at vekten går nedover og det var interessant å se hvordan kroppen forandret seg. Jeg levde i ei boble i de ukene, der nesten alt handlet om hva jeg kunne spise og ikke, sier Mikkelhaug til avisa.

I etterkant var han på oppfølging på Røros rehabiliteringssenter, der han lærte om kosthold og trening. Til sammen gikk han ned 30 kg.

Bare de som trenger å gå ned i vekt

Hjelmesæth ved UIO sier at det ikke er usunt for dem som har en BMI på over 30, eller har fedme-relaterte sykdommer, å gå raskt ned i vekt.

- Det fører til at alle følgesykdommer, blodsukker og blodtrykk blir bedre. Man får også mindre skadelige fettstoffer i kroppen, sier han.

Men professoren vil fraråde folk med BMI mellom 25 og 30, og som ellers er friske, til å gå hurtig ned i vekt.

- Da blir det vanskelig å holde vekten etterpå, og det kan føre til fedme, sier Hjelmesæth.

På spørsmål om hvor viktig trening og kosthold er oppi dette, svarer professoren:

- Ønsker man å gå ned i vekt, så må man spise mindre. Trening og fysisk aktivitet betyr ikke like mye. Har man klart å gå ned i vekt, betyr imidlertid trening mye for å stabilisere vekten, siden forbrenningen synker mye.