Én av fire er helt eller delvis enige i at noen «menneskeraser» er smartere enn andre

Nordmenn er konservative om hvem som kan «bli norske», ifølge en ny undersøkelse fra Bufdir.

Foto: Scanpix
Foto: ScanpixVis mer

På oppdrag for Bufdir har Fafo gjennomført en stor holdningsundersøkelse om likestilling og diskriminering på tvers av diskrimineringsgrunnlag.

I rapporten Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge kommer det blant annet frem at befolkningen er forholdsvis konservative i sin forståelse av hvem som kan «bli norske», skriver Bufdir i en pressemelding.

Oppfatninger om hvem som kan bli norske gjennom å bo i Norge over tid, varierer betydelig avhengig av hvilke innvandrergrupper det spørres om.

39 prosent oppgir at en innvandrer fra Somalia aldri kan bli helt norsk, mens én av fem mener at en innvandrer fra Sverige aldri kan bli helt norsk. 16 prosent mener at en person som er mørk i huden aldri vil kunne bli helt norsk.

- Dette er den første undersøkelsen i sitt slag som ser diskrimineringsgrunnlagene i sammenheng, og vi er overrasket og bekymret over enkelte av funnene. Blant annet er det trist å se at forestillinger om rase og etnisitet kommer i veien for hvem vi anerkjenner som norske. Inkludering og likestilling er en sentral rettesnor i den norske offentligheten, og herhar vi en jobb å gjøre for å forbedre holdningene i befolkningen, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

I undersøkelsen oppgir én av fire at de er helt eller delvis enige i at noen «menneskeraser» er smartere enn andre.

Studien ser for aller første gang på holdninger til gruppene med et diskrimineringsvern i loven (medunntak av alder).

Den viser at det er bred støtte i befolkningen for at det skal være en offentlig likestillingspolitikk i Norge. Kun 7 prosent gir uttrykk for at de mener at staten ikke bør bruke ressurser på å fremmelikestilling og bekjempe diskriminering for noen av gruppene som i dag er beskyttet ilikestillingsloven.

Samtidig kommer det frem at det er stor variasjon i holdninger til ulike grupper som er beskyttet i diskrimineringslovverket.

- Det er veldig bra at folk er positive til diskrimineringsvernet i Norge og den offentlige likestillingspolitikken. Samtidig er det bekymrende at såpass mange har et selektivt forhold tilhvem lovverket er til for. Alle i Norge skal oppleve vern for diskriminering, og nå som vi har denne kunnskapen må vi gå aktivt ut og jobbe for mer kunnskap og holdningsendringer. Kunnskap om holdninger i befolkningen er viktig for få et samfunn der alle kan delta på lik linje. Undersøkelsen bidrar til mer kunnskap om barrierer for inkludering og deltakelse, sier Trommald.