<strong>TIKKENDE BOMBE?:</strong> &mdash; Uten helsekøene og folks mistro til helsevesenet hadde vi nok ikke hatt det samme markedet, innrømmer medisinsk direktør i Vertikal helseassistanse, Vidar Arnulf, til Dagbladet. Professor Steinar Westin mener forsikringsselskapene er en tikkende bombe under det norske helsevesen. Foto: JOHN T. PEDERSEN.
TIKKENDE BOMBE?: — Uten helsekøene og folks mistro til helsevesenet hadde vi nok ikke hatt det samme markedet, innrømmer medisinsk direktør i Vertikal helseassistanse, Vidar Arnulf, til Dagbladet. Professor Steinar Westin mener forsikringsselskapene er en tikkende bombe under det norske helsevesen. Foto: JOHN T. PEDERSEN. Vis mer

Én av fire nordmenn kan ha privat helseforsikring om seks år

Antall private helseforsikringer er seksdobblet siden 2003. Nå frykter eksperter et klassedelt helsevesen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet):- Det er lett å forstå at folk vil forsikre seg. Men uten å ville det, legger vi med forsikringsbransjens inntog en tidsinnstilt bombe under den helsetjenesten de fleste av oss har vært så stolte av, sier professor i sosialmedisin Steinar Westin til Dagbladet.

I 2005 ble han oppnevnt som leder av Helsedirektoratets ekspertgruppe som ser på sosial ulikhet i helse. Nå tar han et oppgjør med utviklingen midt under valgkampen.

<strong>PROSJEKT SVIN:</strong> Vertikal Helseassistanse hjelper blant annet folk med å få hjelp til behandling for svineinfluensa. Foto: JOHN T. PEDERSEN
PROSJEKT SVIN: Vertikal Helseassistanse hjelper blant annet folk med å få hjelp til behandling for svineinfluensa. Foto: JOHN T. PEDERSEN Vis mer

I dag lanseres rapporten «Klassedelt helsevesen?», som dokumenterer en eksplosiv økning i private helseforsikringer i Norge.

- Vi risikerer å få et samfunn hvor vi prioriterer de rikeste og de friskeste. Hvor det er lommeboka som bestemmer hva slags hjelp man får, sier Westin, som har skrevet forordet til rapporten.

<strong>FRYKTER KLASSESKILLE:</strong> - Vi risikerer å få et samfunn hvor vi prioriterer de rikeste og de friskeste. Hvor det er lommeboka som bestemmer hva slags hjelp man får, sier professor i sosialmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, Steinar Westin til Dagbladet. Foto: NED ALLEY
FRYKTER KLASSESKILLE: - Vi risikerer å få et samfunn hvor vi prioriterer de rikeste og de friskeste. Hvor det er lommeboka som bestemmer hva slags hjelp man får, sier professor i sosialmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, Steinar Westin til Dagbladet. Foto: NED ALLEY Vis mer

Rapporten utgis av Manifest Analyse - en tenketank med tilhørighet på venstresida.

Voldsom vekst
Tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon viser at per 1. juli 2009 hadde 178.773 privat helseforsikring i Norge. Det er en formidabel økning siden 2003, da bare 24.843 hadde en slik forsikring. Det er mer enn en seksdobling på mindre enn seks år. Det er i all hovedsak forsikringsavtaler med bedrifter som står for den formidable veksten.

<strong>- UNDERGRAVER IKKE:</strong> &mdash; Vi undergraver ikke det offentlige helsetilbudet. Vi sikrer bare folk raskere og bedre behandling, sier Vidar Arnulf. Foto: JOHN T. PEDERSEN
- UNDERGRAVER IKKE: — Vi undergraver ikke det offentlige helsetilbudet. Vi sikrer bare folk raskere og bedre behandling, sier Vidar Arnulf. Foto: JOHN T. PEDERSEN Vis mer

Hvis økningen fortsetter i samme tempo, vil over én million nordmenn ha privat helseforsikring om seks år. Dette er allerede situasjonen i Danmark. Danske bedrifter har skapt rekordvekst i helseforsikring gjennom åtte år med borgerlige regjeringer, som har gitt skattefritak for slike forsikringer.

Tillitskrise
- Det er ingen grunn til å tro at dette ikke også vil skje i Norge, sier hovedlege i Gjensidige forsikring, Bengt-Lasse Lund. Gjensidige har tredoblet antall helseforsikrede i løpet av bare to år. Professor Westin mener privatforsikringene truer likhetsprinsippet norsk helsevesen bygger på.

Privat helseforsikring i Norge

• Privat behandlingsforsikring innebærer en garanti for at den forsikrede får behandling for skade eller sykdom innen en spesifisert, garantert tidsfrist. Denne er ofte 28 dager, men kan også være 10 eller 20.

• Garantien omfatter normalt både utredning og operasjon. Den trer i kraft etter at en lege (fastlegen) har utstedt rekvisisjon for utredning eller behandling. Det er ingen egenandel.

- Vi har nærmest tatt det for gitt at det norske helsevesenet ikke medvirker til at «Jørgen Hattemaker» får en tidligere død enn «Kong Salomo». Dette likhetsprinsippet er det bred politisk enighet om, men det nå være truet, sier Westin.

Professoren mener forsikringsselskapene kynisk spekulerer i folks frykt for å ikke få den hjelpen de har krav på. En ny undersøkelse fra Synovate, som Dagbladet har fått av Gjensidige forsikring, viser at én av tre er «ganske» eller i «svært stor grad» bekymret for at helsevesenet skal svikte.

- Folk flest sier nei til sniking i helsekø

Et klart flertall ønsker ikke at helseforsikring påvirke hvor lenge man blir ventende på behandling. Det viser en undersøkelse utført av Synovate på oppdrag av Manifest Analyse.

På spørsmål om det bør være lik ventetid for behandling i helsevesenet eller «bedrifter bør gi utvalgte ansatte privat helseforsikring, slik at disse får behandling raskere», svarte overveldende 81 prosent at de vil ha lik ventetid for alle.

- Folk flest imot køsniking
Også blant dem som stemmer borgerlig, var det et klart flertall for at «det bør være lik ventetid for behandling i helsevesenet, uavhengig av om man er leder, vanlig ansatt eller uten arbeid». 60 prosent av dem som stemmer Høyre, og hele 78 prosent av Frp's velgere, foretrekker lik behandlingstid framfor at noen slipper raskere fram med privat helseforsikring.

— Folk flest vil ikke ha køsniking. Siv Jensen fører utilslørt elitepolitikk i denne saken. Med 78 prosent av egne velgere imot seg, går Frp til valg på å i gi målrettet skattelette til bedrifter og ansatte med privat helseforsikring. Frp's mål er at helse skal bli et forretningsområde. Siv Jensen heier på forsikringsbransjen og John McCain, ikke på Barack Obama, sier utreder Magnus E. Marsdal i Manifest Analyse, som i dag lanserer rapporten «Klassedelt helsevesen?».

- Et brudd på likhetsprinsippet
— Alle ønsker kortere køer. Men denne striden handler om hvem som skal prioritere pasientene når det først finnes ventetid. Når bedriftslederne får prioritere i stedet for fastlegene, får vi et mer klassedelt helsevesen, mener Marsdal.

— Å prioritere pasienter etter privat forsikring er et brudd på likhetsprinsippet, som er en moralsk bærebjelke for helsetjenesten i Norge, sier Marsdal, som mener det er villedende når høyresiden påstår privat forsikring får unna helsekøene.

— Verken forsikringsselskap eller privatsykehus produserer en eneste ny kirurg, alle norske leger utdannes på fellesskapets regning. Spørsmålet er om disse skal jobbe i alles felles helsevesen, eller om de skal oppmuntres til tjeneste i privatklinikker som drives for profitt og skaper økt forskjell på fattig og rik.Klikk for innhold

- Dette er jo ganske dramatisk. Det viser at folk er i ferd med å miste tilliten til helsevesenet, sier Lund fra Gjensidige forsikring.

Uten mistro ingen forsikring

Forsikrer sjefene

De er ikke de sykeste, eller de som har størst behov for det, som blir forsikret.
Mindre enn tre prosent av virksomhetene som forsikrer utvalgte ansatte oppgir at de prioriterer de spesielt skadeutsatte. Til sammenligning forsikrer 67 prosent av disse bedriftene toppledere. «Dette tyder på at helseforsikring i dagens Norge primært fungerer som et privilegiesystem, og at de som nyter godt av dette er allerede privilegerte grupper i arbeidslivet», står det i rapporten, som er utarbeidet av Manifest Analyse.

- Uten helsekøene og folks mistro til helsevesenet hadde vi nok ikke hatt det samme markedet, sier medisinsk direktør i Vertikal helseassistanse, Vidar Arnulf, til Dagbladet. Selskapet har opplevd en eventyrlig økning de siste åra. Bare fra 2007 til 2009 økte antall forsikrede i selskapet fra 47.291 til 72.234. Både Vertikal og Gjensidige tror det vil være positivt hvis flere forsikrer seg.

- Hvis flere velger privat helseforsikring vil jo dette avlaste det offentlige. Slik vil vi få mer tid til akutte tilfeller og man vil få redusert ventetida, sier Lund fra Gjensidige.

<strong>RÅDERETT:</strong> - Det som undergraver tilliten til det offentlige helsevesenet er hver gang noen med professoral tyngde går ut og hevder at helsekøer ikke er et problem. Vi fornekter ikke problemet, vi gir bare vanlige mennesker en mulighet til å få tilbake råderetten over egen helse, sier forsikringsdikretør Vidar Arnulf til Dagbladet. Foto: JOHN T. PEDERSEN
RÅDERETT: - Det som undergraver tilliten til det offentlige helsevesenet er hver gang noen med professoral tyngde går ut og hevder at helsekøer ikke er et problem. Vi fornekter ikke problemet, vi gir bare vanlige mennesker en mulighet til å få tilbake råderetten over egen helse, sier forsikringsdikretør Vidar Arnulf til Dagbladet. Foto: JOHN T. PEDERSEN Vis mer

- Det er en myte at privat forsikring fjerner ventelister i offentlig helsevesen. Dette handler om hvem som skal prioritere mennesker i helsekø: Bedriftslederen som kjøper forsikring, eller fastlegen som vurderer menneskers medisinske behov, sier Westin.

- Truer offentlig helse
- Men den eksplosive veksten fra 2004 kom ikke som følge av økende ventetider, påpeker han. Tall fra Norsk pasientregister viser at gjennomsnittlig antall ventedøgn gikk ned i åra før forsikringsmarkedet i bedriftsnorge eksploderte.

- Rapporten viser at veksten henger sammen med forsikringsselskapenes konkurranse og priskutt, godt hjulpet av den borgerlige regjeringens skattefritak for helseforsikring, sier Westin.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer