Én av tre asylklager omgjort i klagenemnda

I en tredel av klagesakene som er avgjort i nemndmøte i Utlendingsnemnda (UNE) er Utlendingsdirektoratets (UDI) vedtak gjort om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

UNE har flere måter å fatte vedtak på. Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål avgjøres av en nemndleder med dommerkompetanse eller i sekretariatet. Av 991 klagesaker uten vesentlig tvil, var det bare i 48 saker at UDIs vedtak ble omgjort.

Men det er i klagesaker der nemndleder har funnet vesentlig tvil, og dermed lagt saken inn for et nemndmøte, at det er størst mulighet for klager å få gjennomslag. Av 165 saker som hittil er avgjort i nemndmøte er UDIs vedtak gjort om i 51 saker. Det vil si at 31 prosent av sakene har fått en annen utgang enn det UDI gikk inn for. Et nemndmøte består av nemndleder og to nemndmedlemmer som er lekfolk.

Utlendingsnemnda har fungert i fem måneder, og har til nå ferdigbehandlet 1.160 saker. UNE behandler alle typer klagesaker som faller inn under utlendingsloven.

Kosovo og Iran<

Hittil i år har nemnda mottatt 5.392 klager på vedtak i utlendingssaker. Av disse gjelder 69 prosent asyl, 11 prosent familiegjenforening, 7 prosent arbeids- eller oppholdstillatelse mens 54 saker går under samlebegrepet «andre saker».

I kartoteket for klager som ikke er ferdigbehandlet, ligger det 4.231 saker, nesten halvparten er fra Kosovo eller Iran. Ut fra prioriteringer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet, har asylsaker fra Kosovo høyeste prioritet.

Det er etablert et eget Kosovo-prosjekt for å kunne arbeide mest mulig effektivt med disse sakene.

- Det vil naturligvis også i Kosovo-sakene bli nedsatt nemndmøter i alle saker som byr på vesentlig tvil, sier UNE-direktør Terje Sjeggestad til NTB.

Mange begjæringer

Etter et eventuelt avslag i klagesaken kan en person sende en såkalt omgjøringsbegjæring. Godt under halvparten av sakene som UNE har til behandling gjelder omgjøringsbegjæringer.

Sjeggestad innrømmer at disse sakene legger mye beslag på UNEs saksbehandlingskapasitet.

- Dersom noen velger å begjære en omgjørelse og henviser til at det foreligger ny informasjon, kan vi ikke gjøre annet enn å behandle saken på nytt, sier Sjeggestad.

Etter et eventuelt avslag på denne omgjøringsbegjæringen kan det sendes enda en omgjøringsbegjæring

- Dette er til klagerens beskyttelse. Ingen kan forbys å skrive brev til den norske forvaltningen. Det er en generell rettighet, og da må vi ta seriøst slike henvendelser som sier at det foreligger nye informasjon med betydning i saken, sier Sjeggestad.

I storparten av omgjøringsbegjæringene vises det til endringer i helsesituasjonen, enten for egen del eller for familien. I noen grad blir det vist til fare for at man kan bli utsatt for overgrep når man kommer «hjem».

(NTB)