Én av tre krangler på jobben

Se hvilke yrker som krangler mest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det viser en fersk rapport fra Noa, Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø- og helse. Tallene bygger på svar fra nærmere 10 000 yrkesaktive. Svært mange konflikter skyldes dårlig kommunikasjon og misforståelser, fastslår førsteamanuensis Kjell B. Hjertø, som har doktorgrad i konflikter på arbeidsplassen.

- Generelt er folk dårlige til å kommunisere. I stedet for å snakke om hva de selv føler og tenker, angriper de den andre parten. «Du skjønner ikke hva jeg sier», kan bli oppfattet som at «du er dum» - og dermed er krangelen i gang, sier Hjertø.

Skiller person og sak

Han skiller mellom to vanlige konflikttyper på arbeidsplassen: følelsesmessige personkonflikter og følelsesmessige sakskonflikter.

Mens diskusjoner og uenigheter om sak - såkalte sakskonflikter - skaper spenning, kreativitet og dynamikk på arbeidsplassen, er personkonflikter negative for læring, effektivitet, motivasjon og arbeidsmiljø.

- Det er en fordel å bringe mye følelser inn i en diskusjon, så lenge man holder seg til saken. Men ofte utvikler diskusjonen seg til å bli en personlig krangel, sier Hjertø.

Hardere konkurranse

Jo mer utviklet en organisasjon er, desto mer innviklet blir arbeidsmiljøet, mener Arne Selvik, seniorkonsulent ved Administrativt Forskningsfond (AFF), en avdeling ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Én av tre krangler på jobben

- Stadig flere hensyn skal tas. De ansatte skal rekke tidsfrister, hjelpe usikre kolleger, jobbe med ulike typer nye og krevende oppgaver og steppe inn for syke medarbeidere. I tillegg til at tempoet i arbeidslivet har økt de seinere åra. Slikt blir det lett konflikter av, sier Selvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye kunnskap og høye ambisjoner bidrar til å øke konfliktnivået, tror han. Flere profesjoner har kommet inn i virksomhetene, og faglig uenigheter øker temperaturen på arbeidsplassene.

- Tidligere hadde bare noen ytterst få på arbeidsplassen store ambisjoner. I dag er jobben blitt en arena for livsutfoldelse, mange ønsker å utvikle seg og gjøre karriere. Dermed blir det mer kamp internt om hvem som får stige i gradene, jobbe med de beste prosjektene og dra på seminarer, sier Selvik, og legger til:

- Mange drar med seg private problemer på jobb. Når arbeidsplassene flommer over av følelser er det kanskje ikke så rart at mange krangler med kolleger og sjefer.

«Mobbing-light»

Konflikter som varer over tid kan utvikle seg til mobbesaker. Mobbing kjennetegnes ved at negative situasjoner inntreffer gjentatte ganger, og at det er en sterk ubalanse i makt mellom partene.

- To personer kan ha et anstrengt forhold som oppfattes som ubehagelig, uten at det nødvendigvis er snakk om mobbing. Men en

organisasjon er lite tjent med at medarbeiderne tildeler hverandre spark og slag under beltestedet, sier Stig Berge Mathiesen, professor i organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen.

MYE KONFLIKTER: Lektorer, sosionomer, sykepleiere og kunstnere er de yrkesgruppene som krangler mest, viser Noas rapport. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen/Scanpix
MYE KONFLIKTER: Lektorer, sosionomer, sykepleiere og kunstnere er de yrkesgruppene som krangler mest, viser Noas rapport. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen/Scanpix Vis mer

Kjell B. Hjertø tror det er mye «mobbing light» på norske arbeidsplasser.

- Sjefen kan få seg til å skjelle ut en ansatt mens andre hører på, og deretter gå til lunsj med verdens beste samvittighet. Mens medarbeideren blir sittende igjen med mange negative tanker og følelser.

Én av tre krangler på jobben