Været

Én måned kortere skisesong på 30-40 år

Og det skal bare bli verre, ifølge klimaforsker.

VARMESTE I HISTORIEN: Vinteren 2020 er den varmeste i Norges historie, og skiføret i Lillomarka den 10. februar var elendig. Norge er ett av landene som hittil merker temperaturendringene minst, men allerede nå merkes det likevel på skiføret: - Én måneds tid kortere skiføre enn for 30-40 år siden, ifølge klimaforsker. Foto: NTB
VARMESTE I HISTORIEN: Vinteren 2020 er den varmeste i Norges historie, og skiføret i Lillomarka den 10. februar var elendig. Norge er ett av landene som hittil merker temperaturendringene minst, men allerede nå merkes det likevel på skiføret: - Én måneds tid kortere skiføre enn for 30-40 år siden, ifølge klimaforsker. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De siste dagene har de fleste europeiske land satt varmerekorder, mens Norge, som eneste land, skiller seg ut som en blå flekk på det varmerøde Europa-kartet.

- Jeg tenker på været. På de store svingningene. I Reykjavík var november 2022 den varmeste november siden 1945, mens desember var den kaldeste desember siden 1916, sier Aud Lise Norheim, Norges ambassadør til Island.

UVANLIG KALDT: Norges ambassadør til Island, Aud Lise Norheim, er urolig over de voldsomme temperatursvingningene Island - og verden - nå opplever. November på Island var rekordvarm, mens desember er den kaldeste siden 1916. Foto: Norges ambassade i Reykjavik
UVANLIG KALDT: Norges ambassadør til Island, Aud Lise Norheim, er urolig over de voldsomme temperatursvingningene Island - og verden - nå opplever. November på Island var rekordvarm, mens desember er den kaldeste siden 1916. Foto: Norges ambassade i Reykjavik Vis mer

Urolig for barnebarna

Ambassadør Norheim har vært Norges utsendte kvinne i en rekke land, og på mange kontinenter. Hun følger nøye med på temperaturendringene: Midtøsten og Afrika opplever tørke og varmerekorder, mens et land som Bangladesh vil oppleve at deler av landet vil forsvinne, om utviklingen fortsetter som nå.

ILDRØDT: I løpet av de første dagene av året har flere varmerekorder blitt slått i Europa. Norge, som eneste land, skiller seg ut som en blå flekk på det varmerøde kartet. Foto: European Center for Medium-Range Weather Forecasts.
ILDRØDT: I løpet av de første dagene av året har flere varmerekorder blitt slått i Europa. Norge, som eneste land, skiller seg ut som en blå flekk på det varmerøde kartet. Foto: European Center for Medium-Range Weather Forecasts. Vis mer

- Når vi opplever så ekstremvær og svingninger, vet vi at det er noe som ikke er normalt. Jeg mener ganske sterkt at vi ikke kommer unna at menneskene har skylda, og jeg er urolig. Jeg har barnebarn - og tenker på hva jeg er med på å gi videre, sier Norheim.

Hun er ikke alene om å være engstelig for vær- og temperaturutviklingen i verden. Hans Olav Hygen har jobbet som klimaforsker ved Meteorologisk institutt i 20 år.

- Temperaturene på kloden er varmere - og vil bli varmere. Hvor mye, er fremdeles usikkert, men mine barnebarn vil oppleve en annen verden enn det jeg har opplevd. Det er det ingen tvil om, sier Hygen til Dagbladet.

ADVART LENGE: Klimaforsker Hans Olav Hygen og hans kolleger har advart om vær- og klimaendringer i tiår. - Barnebarna mine må leve i en annen verden, sier han. Foto: Meteorologisk institutt
ADVART LENGE: Klimaforsker Hans Olav Hygen og hans kolleger har advart om vær- og klimaendringer i tiår. - Barnebarna mine må leve i en annen verden, sier han. Foto: Meteorologisk institutt Vis mer

Tiår med advarsler

Da klimaforskeren startet sitt virke på Meteorologisk institutt for to tiår siden, begynte de «å se tendenser på endringer».

- Vi var forsiktige med hvordan vi så på det, fordi vi ikke satt på like klar informasjon som i dag. Men nå er bildet så klart. Det vi begynte å advare mot for 15 til 20 år siden, skjer mer og mer der ute, dessverre, sier Hygen.

Klimaforskere, meteorologer og forskningsmiljø over hele verden har hatt en stor oppvåkning de siste 20 åra, ifølge Hygen.

- Det vi regnet ut før, verifiseres nå: Hvor raskt det blir varmere, hvor raskt ekstrem nedbør øker … Det vi har advart om, manifesterer seg i virkeligheten, sier Hygen.

Verst i sør

Dagbladet var i kanadiske Montreal like før jul. Der skulle det i et normalår ha vært rundt 30 minusgrader og tre-fire meter snø, men temperaturmåleren lå rundt null, og det var nesten ikke snø.

- På Island var november uvanlig mild og mørk. Så kommer desember, med minus 13 grader og masse snø. Det er helt eksepsjonelt for Reykjavík, sier ambassadør Norheim.

UVANLIG KALDT: Mens november var rekordvarm, opplevde islendingene - og disse stakkars fuglende og endene, som er vant med åpent vann, rekordkulde. - De voldsomme svingningene gjør meg urolig, sier ambassadør Aud Lise Norheim. Foto: Aud Lise Norheim
UVANLIG KALDT: Mens november var rekordvarm, opplevde islendingene - og disse stakkars fuglende og endene, som er vant med åpent vann, rekordkulde. - De voldsomme svingningene gjør meg urolig, sier ambassadør Aud Lise Norheim. Foto: Aud Lise Norheim Vis mer

Det er likevel landene i sør, de som har forurenset minst, som vil merke temperatur- og klimaendringene mest.

- De landene som har hatt størst utslipp, oss industriland i nord, merker temperatur- og værendringene mindre enn de land som er fattige, og som har lite utslipp. Hele verden merker at kloden blir varmere, men land i Asia og Afrika vil merke dette mest, sier Hygen og fortsetter:

- I Sør-Øst-Asia er monsunregnet viktig, og endringene i monsunen er skremmende for dem. Ekstremeksempelet er Pakistan, som fikk kjempeflommen i sommer. Samtidig, litt lenger øst, feilet monsunen i Bangladesh. De fikk for lite nedbør.

ENORMT MYE REGN: Mens Bangladesh opplevde alt for lite regn og tørke under fjorårets monsun, kom det vanvittige mengder regn - og flom - i store deler av Pakistan. Dette bildet er fra Dadu-distriktet i Sindh-provinsen i september i fjor. Foto: NTB
ENORMT MYE REGN: Mens Bangladesh opplevde alt for lite regn og tørke under fjorårets monsun, kom det vanvittige mengder regn - og flom - i store deler av Pakistan. Dette bildet er fra Dadu-distriktet i Sindh-provinsen i september i fjor. Foto: NTB Vis mer

Norge = værvinner

Østlandet og Sørlandet opplever nå snøkaos i et par døgn. Men snøværet synes å være av kortvarig karakter. Det vil svinge, fra dag til dag, og fra år til år, ifølge meteorologen.

- Og vil gjøre det i all framtid. Men Norge er, igjen, i en heldig posisjon. Norge er ett av landene som er mest forskånet for de ekstreme utslagene som hetebølger og flommer. Det går stort sett ganske bra her oppe, isolert sett, sier Hygen.

SBØKAOS: Store mengder snø skapte kaos på Østlandet onsdag ettermiddag. Video: Tipser / Dagbladet Vis mer

Men det er én ting mange nordmenn allerede er opptatt av: Skimulighetene som skrumper inn.

- Ja, vi ser det kanskje best på skiføret: Det er allerede én måneds tid kortere enn for 30-40 år siden, sier Hygen.

Kort skisesong

Den underliggende trenden er der: Det blir varmere, over hele kloden.

- Det blir litt varmere hele tid, som resulterer i kortere snøsesong i Oslo og på Østlandet. Mengden snø spises opp av varmen og de virkelige kalde periodene blir ikke like kalde som før, sier Hygen.

Han viser til at det i hverdagen kan være lett å tenke at det meste er som før. At det er vanlig at temperaturene går opp og ned.

- At temperaturene skiller med ti grader på et døgn, er vanlig. Forskjellen er at vi før hadde veldig kalde perioder, før det ble varmere. Fra minus 15 til minus fem. Forskjellen nå, er at gradestokken gjerne går fra minus til over null. Da blir det veldig dramatisk i forhold til snøsituasjonen.

Skisesongen kommer til å bli kortere og kortere, ifølge klimaforskeren.

- I framtida går vi nok ikke på ski nær Oslo. Kanskje bare oppe i øvre deler av Nordmarka. Det vil gjelde mange av byene i Norge. Ski blir en ting du må reise langt inn til innlandet for å gjøre, sier Hygen.

Tour de kunstsnø

Årets Tour de ski-start viser det samme: Hetebølgen i Europa, med rekordvarme overalt, gjør at kunstsnø er det som redder skimesterskapet.

- Ikke engang i Alpene er vi garantert vinterføre. Der ser vi virkelig utslaget av varmebølgen i Europa. Det er langt over gjennomsnittet varmt - langt oppe i liene, sier Hygen.

IKKE MYE VINTER: Uten kunstnø hadde det ikke vært mulig å gjennomføre onsdagens 20 km jaktstart for herrer, i tyske Oberstdorf. Foto: NTB
IKKE MYE VINTER: Uten kunstnø hadde det ikke vært mulig å gjennomføre onsdagens 20 km jaktstart for herrer, i tyske Oberstdorf. Foto: NTB Vis mer

Meteorologisk institutt lager oversikter over været i Norge. Her kommer det fram at fjoråret, 2022, var det niende varmeste året i historien. 2020 er norgeshistoriens varmeste. Så kommer åra 2014, 1990, 2011 og 2015. På sjette og sjuendeplass må vi helt tilbake til 1930-tallet, med 1934 og 1938.

- 30-tallet var en kjent, varm periode. Men selv om det var en varm periode, er den ikke like varm som det vi opplever nå, sier Hygen.

Ekstreme Svalbard

Ikke overraskende, er det Svalbard som opplever de største endringene i temperaturer. Vinterstarten på Longyearbyen har vært på minus to grader, som er 1,5 grader over normalen.

- Endringene på Svalbard er helt radikale og ekstreme. Isen rundt Svalbard trekker seg tilbake og når en går fra en isoverflate på minus 20 - og til havvann på rundt null … Da får vi noen vanvittige sprang i temperaturer inne på Svalbard, sier Hygen.

MØRKT DØGNET RUNDT: Å dokumentere klimaendringer er ikke så lett å gjøre i mørketida i Longyearbyen. Men november var veldig regnfull og varm, og hittil i vinter opplever Longyearbyen gjennomsnittstemperaturer på 1,5 grader over normalen. Arkivfoto: NTB
MØRKT DØGNET RUNDT: Å dokumentere klimaendringer er ikke så lett å gjøre i mørketida i Longyearbyen. Men november var veldig regnfull og varm, og hittil i vinter opplever Longyearbyen gjennomsnittstemperaturer på 1,5 grader over normalen. Arkivfoto: NTB Vis mer

Hos Sysselmesteren på Svalbard følger de naturlig nok nøye med på værendringene. Permafrosten tiner, som gir utfordring for bygninger og infrastruktur. I de verste vintrene, er det periodevis så mildt at det regner. Den fryser så til is på bakken, som skaper utfordringer for dyrene.

- Det er ikke noe nytt for oss at det er varmere på Svalbard. Det har vi snakket om de siste ti åra. Temperaturene er høyere vinterstid og det er nesten ikke is igjen på fjordene, som er en utfordring for dyrearter som har isen som viktig leveområde. Ellers var november veldig mild, med mye regn. Nå har vi et par minusgrader og snø. Det er ikke uvanlig, selv om det nok skulle ha vært litt kaldere, sier Kristin Heggelund, leder av miljøvernavdelingen hos Sysselmesteren, til Dagbladet.

Drøye 4000 kilometer lenger sør, på den franske øya Korsika, øker også temperaturene. Tre dager før julaften, var temperaturene så høye at folk gikk i bikini på stranda og badet.

EKSTREMT: Tre dager før jul, 21. desember, var temperaturene så høye på den franske øya Korsika, at folk slappet av og badet i Coti Chiavari. - Ekstremt, sier klimaforsker Hans Olav Hygen. Foto: NTB
EKSTREMT: Tre dager før jul, 21. desember, var temperaturene så høye på den franske øya Korsika, at folk slappet av og badet i Coti Chiavari. - Ekstremt, sier klimaforsker Hans Olav Hygen. Foto: NTB Vis mer

- Slike temperaturer er helt uvanlig nå. Men Europa opplever en hetebølge nå. Nok en i rekka, som har herjet Europa det siste året. Varmerekorder settes overalt, sier Hygen og ramser opp:

- Vi kan starte med den største, som var i Spania i mai i fjor. Den bredte seg utover Middelhavet og til store deler av Europa og England. Der toppet det seg med 40 grader, som er det høyeste britene har målt. Hetebølgen har vedvart utover. Spania gikk ut med hetebølgevarsel i oktober. Nå er hele Europa, bortsett fra Norge, inne i et nytt system med hetebølger. Bildene fra Korsika er et eksempel på dette. Dette er nokså ekstremt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer