ELSKET OG HATET: I dag er det 89 år siden borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr. ble født. Bildet er fra en av hans mange berømmelige taler, denne i Washington i august 1963, da han holdt sin berømte tale: Jeg har en drøm. Foto: Scanpix
ELSKET OG HATET: I dag er det 89 år siden borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr. ble født. Bildet er fra en av hans mange berømmelige taler, denne i Washington i august 1963, da han holdt sin berømte tale: Jeg har en drøm. Foto: ScanpixVis mer

89 år siden Martin Luther King Jr. ble født:

Nå avsløres historien bak det berømte fengselsbrevet

Ble skriblet ned på gamle aviser og smuglet ut i 1963.

I dag markerer mange amerikanere at landets mest kjente borgerrettighetsforkjemper og fredsprisvinner, Martin Luther King Jr, ble født for 89 år siden.

The Washington Post beskriver historien rundt det berømte Birmingham-brevet som King skrev etter at han ble fengslet for å ha vært hjernen bak den store demonstrasjonen til Washington i 1963. Brevet forsvarer og forklarer hvorfor ikke-voldelig motstand mot rasisme var nødvendig, ifølge King.

Sinna mot hvite moderate

Men det var ikke så enkelt å få skrevet brevet. Han fikk ikke papir eller mye annet på isolasjonscella, så King skrev sitt ikke-vold-budskap på gamle aviser. Her gikk King spesielt ut de såkalte «hvite moderate»:

«Jeg har kommet til den beklagelige konklusjonen om at Ku Klux Klan og andre hvite-borgere-grupper ikke er de største hindringene for negre, men de hvite moderate», skrev King, og viste til at denne gruppen forståsegpåere som var enige med de svartes mål, men som hele tiden sa at «tiden ikke er inne, ennå».

Brevet ble smuglet ut av Kings isolasjonscelle av Kings rådgiver, men det var ett problem: Ingen skjønte hva King hadde skrevet, inntil presten Wyatt Tee Walker klarte å forstå Kings håndskrift, ifølge The Washington Post.

​Egen høytidsdag

King var mannen som ledet den ikke-voldelige kampen for likestilling mellom den svarte og hvite befolkningen i USA helt til han ble drept i et attentat i 1968. Selv om King bare ble 39 år gammel, markerte han seg så voldsomt at fødselsdagen hans, 15. januar, er offisiell høytidsdag i USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den første under USAs 45. president, Donald Trump. Noe som ikke går upåaktet hen.

PÅ FROKOSTMARKERING: Elizabeth Warren er senator for Demokratene, og holdt et innlegg under en frokostmarkering for Martin Luther King Jr. i Boston i dag. Her kalte hun USAs president for en rasist. Foto: Scanpix
PÅ FROKOSTMARKERING: Elizabeth Warren er senator for Demokratene, og holdt et innlegg under en frokostmarkering for Martin Luther King Jr. i Boston i dag. Her kalte hun USAs president for en rasist. Foto: Scanpix Vis mer

CNN har en egen live-oppdatering-side med Martin Luther King-markeringer over hele USA. På et Martin Luther King Jr.-frokostmøte i Boston, går den amerikanske senatoren Elizabeth Warren hardt ut og kaller president Trump for en «rasist-bølle», ifølge CNN.

- Vi vet hvordan vi må omgås bøller, sa hun til de oppmøtte, og fortsetter: «Vi gir oss ikke. Vi tier ikke og nekter å gi oss».

TRUMP OG KING: USAs president Donald Trump og personene på bildet hadde en Martin Luther King Jr.-markering fredag. I dag arrangeres minnemarkeringer over hele USA. Foto: Brendan Smialowski / Afp / Scanpix
TRUMP OG KING: USAs president Donald Trump og personene på bildet hadde en Martin Luther King Jr.-markering fredag. I dag arrangeres minnemarkeringer over hele USA. Foto: Brendan Smialowski / Afp / Scanpix Vis mer

Senatoren kalte og så presidenten for en «rasist».

- 50 år seinere står vi overfor en ny utfordring. En ny prøve for USA. Kampen for like rettigheter, sivile rettigheter... Utfordringene når det gjelder økonomi og sosial rettferdighet. Utfordringen med presidenten i USA, som er åpenbart rasistisk, sier Warren ifølge CNN.

Trump og Det hvite hus har også vært ute og kommentert borgerrettighetsforkjemperen på Twitter i dag: «Dr. Kings drøm er vår drøm. Den amerikanske drømmen», er beskjeden.

Talegaver

Martin Luther King Jr. var presten og borgerrettighetsforkjemperen som ledet den ikke-voldelige kampen som presset den amerikanske regjeringen til å få en slutt på segregeringen mellom svarte og hvite i USA. Han ble drept i et attentat i Memphis i 1968, 50 år siden i år.

​King ble kjent da han organiserte en bussboikott i Montgomery i 1955, etter at Rosa Parks nektet å gi fra seg plassen på bussen til en hvit passasjer. King ble arrestert en rekke ganger for sine borgerrettskampanjer, som var inspirert av Gandhis ikke-voldelige metoder.

I 1963 var King med å organisere den store marsjen til Washington, der 250 000 mennesker gikk til Lincoln Memorial. Det var her han holdt sin berømte «I have a Dream»-tale: Det var her han drømte om at alle borgere i USA skulle bli bedømt for sine personlige egenskaper, og ikke på grunn av hudfarge.