Nå banker du banken

Fra lørdag kan du stille tøffere krav til banken. Får du et lån som banken burde skjønt at du ikke klarer å betale, skal du få ettergitt en del av gjelda, hvis de ikke advarte deg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Å beskytte deg som kunde er hovedpunktet i den nye finansavtaleloven. Og nå stilles det skjerpede krav til informasjon og dokumentasjon fra bankens side.

Værer konflikt

Dersom banken sluntrer unna informasjonsansvaret, har du krav på økonomisk kompensasjon. I et låneforhold plikter banken å fortelle deg rentevilkårene. Blir ikke dette gjort, skal renten som er oppgitt (nominell) gjelde som effektiv rente de neste tre årene.

Loven pålegger også bankene å fraråde deg å ta opp et lån, hvis de mener at du får store problemer med nedbetalingen. Dette skal skje skriftlig og før lånet blir inngått.

Unnlater banken å gjøre dette, kan du få ettergitt deler av lånet.

Sparebankforeningen er lite glad for denne bestemmelsen.

- Dette vil rett og slett utløse konflikt mellom bank og kunde. Når man kommer halvveis i lånet kan kunden få alvorlige økonomiske problemer. Låntakeren kan mene at banken burde ha forutsett dette, sier assisterende direktør Sven L'Abée-Lund i Sparebankforeningen.

Økte gebyrer

Som følge av finansavtaleloven blir det slutt på at bankene melker renteinntekter når du betaler regninger. På sikt risikerer vi som kunder å måtte dekke den tapte floaten (renteinntektene), som i 1995 ble beregnet til formidable 820 millioner kroner. Kreditkassen møter dette ved å øke prisen på å sende brevgiro med én krone. Også Handelsbanken har varslet høyere gebyrer.

Informasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Finansnæringens Hovedorganisasjon legger ikke skjul på at bankene kvier seg for å øke gebyrene. Og de fleste bankene er avventende i forhold til hva konkurrentene vil gjøre for å veie opp tapet av de skjulte renteinntektene.

Sandborg Røe konkluderer med at både du og banken er tjente med finansavtaleloven. Den gir bedre oversikt over rettstilstanden i forhold til før, da reglene var spredt i ulik lovgivning.

Pugg disse reglene:

  • Opplysningsplikt:
Banken skal gi kunden skriftlig informasjon både før, under og etter inngåelse av en avtale. Kunder skal varsles ved endring av rentevilkår. Ved økning av utlånsrente skal varselet vanligvis komme minst seks uker i forkant. I samme varselet skal kunden informeres om retten til oppsigelse av lånet.
  • Vern mot kortmisbruk:
Banken er ansvarlig for urettmessige uttak på kundens konto. Men korteiere som har vist grov uforstand, risikerer å dekke opptil 8000 kroner. Hva regnes som grov uaktsomhet? I en tvistesak må banken selv gå til Bankklagenemnda eller saksøke kunden. Før måtte kunden ta initiativet til dette.
  • Sikrere for kausjonister:
Banker og andre långivere plikter å informere kausjonisten om hva han eller hun risikerer og forplikter seg til. Långiver skal holde kausjonisten orientert om eventuelle mislighold av lånet.
  • Slutt på autogiro:
Fra 1. juli avvikles muligheten til å bruke autogiro for vanlige forbrukere. Imidlertid fortsetter tilbudet for næringslivskunder.
  • Elektroniske avtaler:
Informasjon til bankkunder kan skje i elektronisk form, for eksempel via Internett. Avtaler kan inngås i elektronisk form dersom kunden ønsker dette. Kausjonserklæringer må imidlertid signeres på papiret.
  • Bankklagenemnda:
Finansavtaleloven gir kunder rett til å klage til nemnda, også hvis kunden avvises fra å etablere kundeforhold.
<B>BANK I BORDET:</B> Snart blir du sjefen i banken. Da må bankene tekkes deg i langt større grad enn tidligere.