FRIVILLIGE HJELPERE: - Det skulle bare mangle at man ikke kunne hjelpe hverandre. Det er dessverre mye lettere å snakke om det enn å gjøre noe med det, sier Anre Lie (bak) og Frithjof Kallevig (foran). Nå har de satt opp en turnus for når de kommer og hjelper Anita ut. Foto: Thomas Rasmus Skaug
FRIVILLIGE HJELPERE: - Det skulle bare mangle at man ikke kunne hjelpe hverandre. Det er dessverre mye lettere å snakke om det enn å gjøre noe med det, sier Anre Lie (bak) og Frithjof Kallevig (foran). Nå har de satt opp en turnus for når de kommer og hjelper Anita ut. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

- Nå begynner jeg nesten å gråte

Anita Bjørklund (17) fikk komme ut av leiligheten for tredje gang på fem måneder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| SANDVIKA (Dagbladet): - Nå begynner jeg nesten å gråte, sier Anita, og myser mot sola. Det er tredje gang hun er ute av leiligheten på snart fem måneder.

Presis kvart over fem i går ettermiddag troppet Arne Lie og Frithjof Kallevig opp på døra, og bar både Anita og rullestolen ned trappene fra fjerde etasje og ut. Lørdag klokka tolv kommer de tilbake.

Les også: Forventer at Anita kommer seg ut

Satte opp turnus
- Jeg syntes det var helt forferdelig å se at Anita sitter der uten å komme seg ut. Det er mange som roper om å hjelpe, men vi ville gjøre noe med det, sier Arne Lie.

Les også: Ingen kan hjelpe.

Etter å ha lest om Anita Bjørklund i Dagbladet ringte han henne og tilbød seg å hjelpe. Nå har Arne og kameratene satt opp en turnus for når de kommer og henter Anita. Planen er minst to ganger i uka.

- Jeg har selv fått mye hjelp i mitt liv. Derfor vil jeg gjerne hjelpe andre når jeg kan, sier Frithjof Kallevig.

På fem minutter klarer de det Bærum kommune har brukt flere måneder på — hjelpe Anita ut av huset. Ifølge kommunen er ikke det en rettighet man har så lenge man bor hjemme og ikke er permanent invalidisert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er noe med å tilby det vi kan, nemlig å bære. Det ville sett litt underlig ut om vi skulle gå på kino med ei 17 år gammel jente, ler Arne og Frithjof.

- Det trenger dere heldigvis ikke — jeg har jo venner, repliserer Anita.

Skal på kafé på lørdag
I dag skal hun bruke timene i det fri sammen med bestevenninna Marie Therese Aspevik (16).

- Lørdag har jeg lyst å gå på kafé for å se på folk. Jeg er veldig, veldig glad for at dere vil hjelpe meg, sier Anita.

-  Kos deg! Da kommer vi tilbake klokka åtte i kveld, sier de to karene, og forsvinner.

Bærum kommune lover nå å se på Anitas situasjon på nytt.

- Vi prøver å få til en ordning slik at hun skal kunne komme seg ut, og jobber med å finne noen som kan utføre dette oppdraget forsvarlig, sier Bente Molvær Nesseth, pleie og omorsgsleder i Bærum kommune.

Ansvarsgruppe
Kommunen har også satt sammen en ansvarsgruppe der de forskjellige instanser skal samarbeide med Anita for å planlegge veien videre.

BESTEVENNER: Anita tilbragte timene ute av leiligheten sammen med venninna Marie Therese Aspevik. Og lørdag skal de på cafe. Foto: Thomas Rasmus Skaug
BESTEVENNER: Anita tilbragte timene ute av leiligheten sammen med venninna Marie Therese Aspevik. Og lørdag skal de på cafe. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

- De må bare ha noen flere møter først. Det virker som kommunen synes de gjør veldig mye når de har noen møter om saken, sier Anita Bjørklund.

Aller mest ønsker hun seg en behandlingsplass. Men når hun får det, det kan ingen svare på.

Venter på plass
I dag står Anita på venteliste på Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri - som nummer to. Hun vet ikke når hun kommer inn, men har fått beskjed om forhåpentligvis i løpet av juni.

Overlege og leder ved ungdomspsykiatrisk enhet, Simon Wilkinson, vil ikke uttale seg om Anitas situasjon i dag.

- Dette handler mer om menneskelige behov enn behandling, som er mitt felt. Jeg føler dette er et politisk spørsmål, og det vil jeg ikke uttale meg om det, sier Wilkinson.

Han tror Anita kan ha en dissosiativ motorisk forstyrrelse, det vil si at de fysiske lammelsene skyldes bakenforliggende psykiske årsaker.

- Denne sykdommen har et somatisk preg, og det er derfor veldig naturlig å tenke at man trenger en somatisk behandling, sier Wilkinson til Dagbladet.

Han sier at Anita sannsynligvis trenger både fysisk opptrening og terapi for å bli frisk.

Fått flere tips
I dag har Anita fysioterapi hjemme en halv time tre ganger i uka. Men etter flere måneder i rullestol er musklene i beina helt borte.

Da hun hadde et lignende sykdomstilfelle i 2006 ble det foretatt flere nevrologiske tester, blant annet for epilepsi og borelia (fra flåttbitt ). Etter tilbakefallet i fjor har hun ikke blitt testet på ny.

- Vi er også blitt kontaktet av to personer som mener Anita kan lide av noe som heter porfyri. Dette er en svært sjelden sykdom som de har spesialkompetanse på ved Haukeland sykehus i Bergen. Vi har bedt fastlegen om at Anita skal testes for dette, sier Lena Bjørklund, Anitas mor.

De har også bedt om at Anita testes for borelia på nytt.